«Det er ikke veldig mange treslag som er naturlig viltvoksende i Norge, men det er flere enn mange kanskje tenker over. Norske treslag har alltid vært viktige i grøntanlegg, og mye tyder på at de vil bli enda viktigere i tida framover», skriver Per Anker Pedersen, Ellen Zakariassen og Kjersti Bakkebø Fjellstad i en artikkel i park & anlegg 5/2021.
I denne og kommende utgave av fagbladet går de gjennom de viltvoksende lignosene som har vært gjenstand for utvalgsarbeid de siste tiårene, i hovedsak i regi av nåværende Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU. «Målsettingen med arbeidet har vært både å opprettholde og videreutvikle nåværende samlinger av norske treslag i Landskapslaboratoriet ved NMBU. Samtidig har det vært et mål å bygge opp en samling av norske viltvoksende trær som er egnet for etablering i grøntanlegg eller til revegetering etter naturinngrep.»
I den første artikkelen er det artene furu, einer, hengebjørk, spisslønn, søtkirsebær, lind, fagerrogn og sølvasal som blir omtalt. Innen alle disse artene er det valgt ut kloner (kultivarer) eller frøkilder med egenskaper som er bedre eller mer interessante enn det vi i middel finner i naturen. I de fleste tilfeller er det også bedre enn det som allerede finnes i markedet av norsk eller innført plantemateriale. Ikke alle utvalgene er tilgjengelige i markedet, men noen er oppformert i norske planteskoler, og enkelte er tatt inn i Eliteplanters sortiment.
«Forsøksfeltene med norske treslag ved NMBU ble innlemmet i en langsiktig bevaringsavtale med Norsk genressurssenter i januar 2019. Målet har vært å sikre det mest verdifulle plantematerialet for framtidig bruk», heter det i artikkelen.
