De fleste kjenner denne arten som «apeskrekk», men det formelle navnet er skjellkranstre. Arten er et av de få planteslagene fra den sørlige halvkule vi kan dyrke utendørs hos oss, riktig nok bare på de klimatisk aller beste stedene langs kysten, for vinterherdigheten er ikke særlig god.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Skjellkranstre (Araucária araucána (Molina) K.Koch) er en særbo art som finnes viltvoksende i Chile og det sørvestlige Argentina. Arten er knyttet til Andesfjellene, hvor den finnes mellom 37 og 40 grader sørlig bredde og fra 600 til 1800 moh. I områder med vulkansk jord og godt klima kan hunntrær bli opptil 50 meter høye, selv om høyder mellom 30 og 40 meter er mer vanlig. Hanntrær blir sjelden mer enn 15-20 meter høye.
Trærne er enstammete og har kjegleformet til sylindrisk krone. Hos oss blir krona hos godt etablerte trær gjerne mer oval og med tydelig avrundet topp. Stammebarken har ofte harpiks. Greinene har få forgreininger og sitter regelmessig kransstilt, vanligvis med fem greiner i hver krans. De peker vannrett ut fra stammen, men etter hvert bøyer greinene i den nedre delen av krona seg nedover. Trærne kan bruke to år på utviklingen av hver greinkrans, og frittstående trær kan beholde greinkranser ned til bakken over lang tid. Arten er lett gjenkjennelig på de 3-5 cm lange, brede, stikkende, læraktige, friskt grønne bladene som sitter skruestilt og dekker kvisten. Spalteåpninger finnes både på over- og undersiden. Hvert blad sitter på treet i ti til 15 år, og når de faller av, etterlater bladene et skarpt kantete arr.
Hannblomsterstandene er 8-15 cm lange og opprette. Modne kongler er 10-18 cm lange og nærmest kuleformet. Frøene er 3-4 cm lange og purpurfarget før modning. De har et gulbrunt dekkskjell som fortsatt er festet til frøet etter modning.
Frøene hos skjellkranstreet er spiselige, og «piñones» har vært en viktig kilde til mat for den innfødte befolkningen – araucano-folket, som har gitt navn til slekt og art. Her i landet er arten kjent under populærnavnet «apeskrekk». Dette navnet er en oversettelse av det engelske «monkey puzzle tree», som skal ha vært lansert under et middagsselskap i forbindelse med planting av et nytt tre i England på 1830-tallet.
De første plantene av arten skal være innført til Europa i 1795. Det var Archibald Menzies, som deltok på kaptein Vancouvers oppdagelsesreise langs den amerikanske vestkysten, som tok med seg frø og fikk dem til å spire på skipet underveis. Fem av plantene skal ha overlevd og ble plantet i England, blant annet to eksemplarer i Royal Botanic Garden i Kew. Import av frø ved William Lobb rundt 1840 førte til at flere planteskoler kunne tilby planter av «apeskrekk». Disse ble særlig populære mot slutten av 1800-tallet fordi treslaget var svært ulikt de bartrærne europeere kjente til fra før. Trærne passet godt inn som et ekstraordinært innslag i datidens romantiske landskapsstil. Her i landet ble de første eksemplarene plantet i regi av landskapsgartner P. H. Poulsson i Stavanger på begynnelsen av 1860-tallet. I dag finner vi flere store eksemplarer blant annet i Stavanger, Skudeneshavn og Bergen, og ellers spredt i hager og parker fra Kristiansand til Nordmøre. Landets største eksemplar skal finnes på Lunde prestegård i Balestrand. Det ble plantet i 1873 og er nå godt over 20 meter høyt med en stammediameter på omkring én meter. Trær av skjellkransetre kan følgelig trives og bli 15-20 meter høye på utvalgte steder hos oss, men unge planter bør skjermes mot frost og uttørking de første vintrene etter planting.
Trærne på Vestlandet er berømte i Norden, og de viser at arten kan trives på lune steder i vårt kystklima. Arten bør plantes på humusrik, kalkfri og godt drenert jord. Trærne må få god plass, slik at de presenterer seg godt. Der det finnes både hann- og hunntrær, har arten sådd seg selv. Skjellkranstre bør ikke plantes utenfor sone 3. Arten blir formert med frø. Proveniensforsøk med innsamlet frø fra Chile og Argentina har ikke vist store forskjeller, men disse plantene er fortsatt under observasjon i Bergen og Balestrand.
