Vann i fremtidens landskapsarkitektur


Foto: Bjørbekk & Lindheim

Innenfor landskapsarkitektur ser man at det stadig blir viktigere å innlemme vann som en naturlig del.  

Tirsdag ble det avholdt konferanse om Fremtidens landskap på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Mange landskapsarkitekter, men også andre interesserte, møtte fram til ett av mange arrangementer som kan knyttes til at det i år er 100 år siden landskapsarkitektur ble et eget studium ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Seminaret var også en forsmak på at verdenskongressen for landskapsarkitekter blir arrangert i Oslo i midten av september i år.

Byråd Lan Marie Nguyen Berg åpnet seminaret med blant annet å vise til at Oslo er europeisk miljøhovedstad i år på bakgrunn av miljøtiltak som allerede er gjennomført og tiltak som er under utvikling eller planlagt. I løpet av året blir det 350 ulike arrangementer og aktiviteter i tilknytning til miljøhovedstadsåret. Berg sa at historien om bedre vannkvalitet i hovedstaden er en suksesshistorie som vedtak i ulike bystyrer opp gjennom årene kan ta æren for. Hvem skulle på 1980-tallet tro at bading i Bjørvika ville være en svært populær fritidsbeskjeftigelse tretti år seinere?

Hun pekte også på bekkeåpninger, Havnepromenaden og planene om et sentrum som i årene framover i mye større grad vil bli tilrettelagt for gående og syklende. Målet er at Oslo skal være en nullutslippsby innen 2030, og hovedstaden vil da bli en by det blir mye bedre å bo i, konkluderte byråden.

Landskapsarkitekt Louise Fiil Hansen i SLA pekte på at landskapsarkitektenes oppgaver i samfunnet er blitt betraktelig utvidet, fra tradisjonelle planer for grøntanlegg på bakkeplan til å integrere bynaturen i fasader og på tak, utvikle byrom som er klimatilpasset, og være engasjert i omfattende prosjekter innen byutvikling, fortetting og transformasjon. Som illustrasjon av denne utviklingen viste den danske landskapsarkitekten til SLA-prosjekter i Paris og København. Til slutt orienterte hun om et igangsatt prosjekt i Oslo der planleggerne ser på gode løsninger knyttet til sikring av terrormål.

Landskapsarkitekt Simen Gylseth hos Bjørbekk & Lindheim tok utgangspunkt i det lokalmiljøet i Oslo han vokste opp i, og pekte blant annet på hvordan barnets iver etter utforsking av omgivelsene fører til at en stadig større del av naturmiljøet blir tatt i bruk ettersom barnet vokser til. Bjørbekk & Lindheim står bak planleggingen av flere av prosjektene med åpning av Hovinbekken i Oslo. Han viste en rekke flotte eksempler på hvordan naturen kan bringes inn i byen igjen ved opparbeiding av gode uterom med gangveier, sitteplasser, åpent vann og stedstilpasset vegetasjon. Utformingen av det nye landskapet på Fornebu etter nedleggelsen av flyplassen er et annet stort miljøprosjekt som har erstattet et flatt, asfaltert område til kuperte, grønne omgivelser.

I utbyggingsområdene er det også lagt stor vekt på lokal overvannshandtering.
Landskapsarkitekt Elin Tande Sørensen er doktorgradsstipendiat ved Institutt for landskapsarkitektur, NMBU. Det vitenskapelige arbeidet omfatter landskapet i fjæra, det vil si strandsonen under vann. Hun samarbeider blant annet med marinbiologer for å se på tiltak som kan bedre livsmiljøet i sjøen utenfor utbyggingsområdene i kystbyene våre.

I park & anlegg 2/2019 kan du lese mer om dette prosjektet.