Abies koreana – edelgran for små arealer

Dersom plassen er begrenset, men en likevel ønsker å plante edelgran, bør koreaedelgran være førstevalg, for denne arten er ganske seintvoksende. De opptil 10 meter høye trærne har dekorativt bar, rødlige kongleanlegg og kongler som ofte er blåaktige før de modner. Kongleanlegg og kongler kan forekomme på alle greinkranser, nesten ned til bakken.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Koreaedelgran (Ábies koreána E.H. Wilson) finnes, som det botaniske navnet tilsier, viltvoksende i fjellområder i de sørlige delene av Korea der arten blir et 15-20 meter høyt tre med bredt kjegleformet krone. Treslaget ble introdusert til Europa på begynnelsen av 1900-tallet og er slik sett en «nykommer» i sortimentet av grøntanleggsplanter hos oss.

Hannblomsterstandene hos Ábies koreána er rødlige.

Stammebarken er glatt hos unge trær, men den blir ru og til slutt furete når trærne blir gamle. De stive greinene peker om lag vannrett ut fra stammen. Kvisten er grågul, noe furete og spredt behåret, seinere mørkere og snau. Vinterknoppene er små, kule- til eggformete, lyst fiolettbrune og med et tynt harpikslag. Bladene er nålformete, flate og helrandete. Oversiden er skinnende grønn, og nålene er jevnbrede, inntil 2 cm lange og utrandet. De vender både utover til siden og opp fra kvisten og dekker som regel denne. Undersiden har to brede, sølvhvite spalteåpningsbånd med en grønn midtribbe imellom. Nålene sitter på i tre til seks år før de faller av. Bladfestet etterlater et sirkelrundt arr.

De rødlilla kongleanleggene er svært dekorative under blomstring.

Edelgranartene er tilpasset vindbestøving. Hannblomsterstandene hos koreaedelgran sitter i bladhjørner på de midtre og nedre greinene. De er først rødlige, siden gule. Kongleanleggene er røde under blomstring. Modne kongler er opprette, 4-8 cm lange, sylindriske og har som regel synlige dekkskjell. De er purpurblå eller grønne før de modner etter fem-seks måneder, blir brune og går i oppløsning. Bare kongleaksen og de aller nederste kongleskjellene sitter igjen på treet. Frøene er omvendt eggformete og om lag 6 mm lange. Både frø og frøvinge er purpurfarget. Kjøttmeis og andre småfugler oppsøker konglene, river av kongleskjell og dekkskjell, og spiser frøene.

Koreaedelgran vokser seint og er dermed aktuell både i privathager og parker. Trærne blir bare om lag 10 meter høye hos oss. De begynner å bære kongler i svært ung alder, ofte allerede før trærne er blitt én meter høye. Evnen til å sette kongler på de nedre greinene beholder trærne også når de blir større. På markedet finnes ofte både frøformerte og podete planter. De frøformerte plantene varierer en god del i utseende, mens podete planter gjerne er mer kompakte og setter kongler enda tidligere enn planter alt opp fra frø. Arten kan plantes til sone 5 i innlandet og sone 6 langs kysten. Det finnes flere kultivarer. Flere av disse er svært seintvoksende og blir kompakte planter egnet for steinbed og fjellhage. Slike kultivarer er ikke særlig vanlige å se her i landet.

Enkelte trær av koreaedelgran kan få blålige kongler med stor prydverdi.

Ábies-slekta omfatter om lag 50 arter av alltidgrønne, sambo, konglebærende trær, vanligvis med kjegleformet krone. Hos de fleste artene sitter greinene i kranser, ofte horisontalt ut fra stammen. Øverst på hvert årsskudd blir det dannet en endeknopp og en krans av dominerende sideknopper. Endeknoppen gir nytt toppskudd, og sideknoppene utvikler seg til ny greinkrans. Stadig nye etasjer av greinkranser blir dannet oppover langs stammen, noe som gir trærne kjegleform.

Edelgran er i utgangspunktet ganske skyggetålende, men for å oppnå en god og fyldig vekst, bør trærne få rikelig med sol og ikke konkurrere mye med nabotrær. Når trærne er plantet med rikelig avstand til andre og har god tilgang på vann, næring og lys, beholder de greinene langs stammen. Dette gir et tett og frodig inntrykk. Dersom toppskuddet hos edelgran blir skadd, vil ett av sideskuddene i greinkransen under etter hvert ta over funksjonen som topp, men stammen blir da litt krokete. I grøntanlegg kan vi unngå krokete stammer ved å binde opp ett av sideskuddene som en forlengelse av stammen. Slike skudd blir raskt topporienterte. Eventuelle konkurrerende topper bør fjernes så tidlig som mulig.

Dvergformer av koreaedelgran egner seg til planting i steinbed og fjellhager.

De fleste edelgranarter er tilpasset et kjølig og fuktig klima. De trives best i svakt sure jordarter, gjerne med pH-verdi mellom 5 og 7. Forsiktig gjødsling gir ofte bedre kroneform enn når en gjødsler kraftig. De fleste artene tåler byluft dårlig. Edelgran er generelt lite robust mot vind. Toppen kan bli ødelagt, og plantene får gjerne faneform dersom de klarer seg.

Koreaedelgran har bar som er holdbart når det blir brukt til dekorasjoner. Hudallergier kan forekomme hos personer som arbeider med bar av edelgran.

Kilder

Krüssmann, G. 1972. Handbuch der Nadelgehölze. Parey, Berlin og Hamburg. 366 s. ISBN 3-489-71422-9
Langeland, K. 1993. Hagens vakreste busker og trær – vintergrønne. Schibsted. 119 s. ISBN 82-516-1505-4
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Sandved, M; Andersson, J.; Batta, J. 1998. Vinterdendrologi – trær og busker om vinteren. Landbruksforlaget. 168 s. ISBN 82-529-2172-8