De fleste som hører navnet lønn, ser for seg planter med håndnervete, lappete blader, slik som vår viltvoksende spisslønn og innførte platanlønn. Men lønn er så mangt, og det finnes flere arter med sammensatte blader, slik som asklønn.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Asklønn (Ácer negúndo L.) har, som det norske navnet sier, blader som minner om ask. Det vil si at de er ulikefinnete og satt sammen av tre til syv småblader. Her i landet bruker vi ofte kultivarer med avvikende bladfarge i gult eller rosa og hvitt. Disse er podet på en grunnstamme av arten, som er mer vekstkraftig. Villskudd bør derfor fjernes når de dukker opp.
Asklønn blir et 10-15 meter høyt, særbo tre med vid krone og overhengende greiner. Kvisten er uten behåring, grønn til brunfiolett og ofte blådogget som ung. Sideknoppene sitter parvis motstilt og er dekket med to-tre rødbrune, grått behårete skjell. Middeldato for knoppbryting i Ås er allerede 7. mai (16.4.-23.5.). Bladene er lysegrønne og opptil 22 cm lange. Hvert småblad er 5-10 cm langt, eggformet til avlangt lansettformet, tilspisset og grovt tannet. Endesmåbladet er ofte trelappet. Plantene får høstfarger i gule nyanser fra gulgrønt til gyllent. Blomstringen kommer samtidig med løvsprett. Hannblomstene er gulgrønne, har fire til seks pollenblader og finnes i hengende halvskjermer. Hunnblomstene er også gulgrønne, men de sitter i opptil 20 cm lange, hengende klaser. De vingete nøttefruktene er 3-4 cm lange og modner til gult.
Arten har svært stor utbredelse i Mellom- og Nord-Amerika og blir ofte delt i fire underarter. Her til lands bør vi velge nordlige frøkilder innen Á. negúndo ssp. negúndo. I naturen finnes asklønn aldri i renbestand, men vanligvis som undervegetasjon i skog der det er fuktig, næringsrik jord, eller langs bekker og innsjøer. Arten er svært vanlig i Nord-Amerika og mye plantet i Europa, hvor den er dokumentert siden 1688. Den finnes naturalisert i Kina og mange steder i Nord- og Mellom-Amerika, der den ikke er opprinnelig viltvoksende. Dette skyldes for en stor del at arten, som er en typisk tolerant pionér, ble svært populær som lé- og skjermingsplante i nybyggertida på prærien. Asklønn har også spredd seg i bebygde områder i noen europeiske land og er hittil funnet forvillet enkelte steder i Oslo-området. Fremmedartslista 2018 plasserer arten i kategori LO og vurderer at den har lite invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
Arten er særbo, men isolerte hunnplanter kan sette store mengder partenokarpe frukter, det vil si «neser» uten frø. Asklønn bør plantes på lett jord. Greinene er skjøre, noe som har ført til artens dårlige ry som gate- og parkplante i Skandinavia. Men et mangeårig utvalgsarbeid i Sverige har gitt tilgang til en frøkilde som produserer planter med sterke greinfester og rask tilvekst. Asklønn kan derfor etter hvert bli et mer populært treslag for planting i bymiljø hos oss. Hittil er arten ikke plantet så ofte her i landet. Den klarer seg bra i kystnære områder nord til Trøndelag.
Trær av frøkilden Alnarp ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2006. Treslaget ble vurdert som svakt. I løpet av ti år ble det observert noen kambieskader og betydelige skader på årsskuddene.
