Betula pendula ‘Fortuna’ – flikbladet hengebjørk fra Vestlandet

Vi forbinder vanligvis flikbladet bjørk med den svenske kultivaren Bétula péndula ‘Dalecarlica’, og det er nok ikke mange som kjenner til at vi her i landet har vårt eget utvalg av slik hengebjørk. Den norske kultivaren har dessverre et par svakheter i forhold til sin svenske søsterklon.

Tekst: Ole Billing Hansen  Foto: Jeanette Brun

Professor Oddvin Reisæter (1913-1983) skriver at det opprinnelige treet ble funnet i ei li på fjellgården Skåri, 230 moh. i Fortun i Sogn i 1969. Dette treet er seinere blitt omtalt som «Skårabjerken». Det står (sto?) på fjellgården Skåra (Skori) i Mørkridsdalen, som strekker seg nordover fra tettstedet Skjolden innerst i Sognefjorden. Fortun og Skjolden er nabobygder i Luster kommune. Det er usikkert om det opprinnelige treet eksisterer i dag.

Det var fylkesgartner Erik Johnsen som i 1969 samlet inn podekvister fra treet. Kvistene ble brukt til poding i planteskolen ved den tids Institutt for dendrologi og planteskoledrift, NLH under ledelse av professor Reisæter. Klonen fikk kultivarnavnet B. péndula ’Fortuna’ etter funnstedet, og trolig med hentydning til et lykkelig funn. (Fortuna er, som kjent, lykkens gudinne i romersk mytologi.) De første plantene ble plantet i universitetsparken ved NMBU i 1972, men disse trærne finnes ikke lenger. Et par nye eksemplarer ble plantet i parken i 1994. Det kan se ut til at det norske utvalget er noe mer utsatt for sykdom enn den svenske kultivaren.

Bladene hos B. péndula ’Fortuna’ (t.v.) er flikete med flere gradvis mindre flikpar utover mot bladspissen, mens den svenske kultivaren B. péndula ’Dalecarlica’ (t.h.) har ett utpreget flikpar og ellers bare små, uregelmessige fliker og tenner. Bladene er hentet fra langskudd i juni. På kortskudd og på langskudd seinere i sesongen kan bladomrisset være noe bredere og flikene større.

Trær av B. péndula ’Fortuna’ er vanligvis enstammete, men stammen kan ha en tendens til å vokse litt ujevnt og skjevt, noe som kan skyldes treslagets genetiske opprinnelse i brattlendt vestlandsterreng. I Vestlandets fjell-lier finner vi sjelden stolperette bjørketrær. Greinvinklene hos både den norske og den svenske kultivaren er nokså spisse, mens smågreinene etter hvert blir hengende. Bladene hos begge kultivarer har markerte, spisse fliker. Imidlertid har det norske utvalget ikke bare ett flikpar, men flere gradvis kortere motstilte fliker utover mot bladspissen. B. péndula ’Fortuna’ har også mer regelmessig tanning på flikene. Øvrige karaktertrekk er som for hengebjørk.

Kilder

Reisæter, O. 1977-1978. Dendrologi 1. Kompendium. Norges landbrukshøgskole 234 s.
Vike, E. 2006. Norske utvalg og foredlinger av busker og trær. UMB-rapport 01/2006. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. 159 s. ISBN 82-483-0049-8