Vi har noen eksempler på eplekultivarer som kombinerer pryd og nytte. Den trolig mest vanlige, i tillegg til sortimentet av kultivarer til fruktdyrking, er ’Dolgo’. Denne har hvite blomster, og er så vinterherdig at den overvintrer bra også utenfor fruktdistriktene.
Tekst: Ole Billing Hansen
Málus ’Dolgo’, også kalt Málus baccáta ‘Dolgo’, stammer fra russisk frø og ble tatt vare på av Niels E. Hansen i South Dakota, USA i 1897. Den ene foreeldrearten er ganske sikkert M. baccáta, men hvilken art den kan være krysset med, er ukjent. Kultivaren kan forekomme både som en busk, som etter hvert blir et flerstammet tre, eller plantene kan stammes opp til 4-5 meter høye trær. Veksten er kraftig og opprett i starten, mens eldre trær kan ha liten årstilvekst og får avrundet, bred krone.
Stammebarken er mørkebrun. Greinsystemet er bygd opp av korte og lange skudd. Langskudd ender i en vegetativ knopp, mens kortskudd kan ende i en blomsterstand. Bladanleggene ligger sammenrullet i vinterknoppen. Bladene sitter skruestilt og er tannete. De er 7-10 cm lange, eggformete og med markert spiss. Overflaten er glinsende, og bladene beholder en frisk grønnfarge gjennom vekstsesongen. Om høsten blir de gule.
Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 28. mai, omtrent én uke tidligere enn de fleste rødblomstrende kultivarer av prydeple, men rik blomstring forekommer gjerne bare hvert annet år. Blomsterknoppene er rosa, mens åpne blomster er opptil fire cm brede, hvite og duftende. Hver blomst har et skaft, men blomstene sitter gjerne seks til ti sammen i knipper. Fruktene er 3-4 cm lange, først lysende røde, siden dyprøde og med gult fruktkjøtt. De modner tidlig, er syrlige og har bra smak, men de egner seg nok først og fremst til matlaging.
Kultivarer av prydeple blir brukt som små trær i privathager og i offentlige parker der det ikke er plass til trær med omfangsrik krone. Trærne bør plantes på solrike, godt drenerte steder. Der kan krona få god utvikling, og blomstring og fruktsetting blir rik. På jord med stort næringsinnhold vil trærne kunne produsere mange kraftige, vegetative skudd på bekostning av blomstring og fruktsetting.
Representanter for slekta Málus har generelt stabil vinterdvale og sein knoppbryting om våren. Plantene er dermed lite utsatt for vårfrostskader. Veksten avsluttes vanligvis tilstrekkelig tidlig til fullgod innvintring. Prydeple regnes generelt som vinterherdig til sone 5, men denne kultivaren skal være ekstra vinterherdig og regnes som fullt herdig til sone 6. Kultivaren er sterk mot angrep av epleskurvsoppen (Venturia inaeqalis).
Prydeplekultivaren ‘Dolgo’ ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2009. Der har den vist god tilvekst og overvintring, og er bedømt som Svært god.
