Sorbus ’Sunshine‘ – rogn med lysende gule frukter

En sjelden gang forekommer rognetrær med gule frukter i naturen, også hos oss. Men den kultivaren med gule frukter som har fått størst gjennomslag i det norske markedet, er en hybrid med usikkert opphav.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Kultivaren Sórbus ‘Sunshine’ blir et 5-8 meter høyt tre som ofte kan være flerstammet.

Vinterkvisten er gråbrun med sølvgrå, ofte avflassende overhud og tydelige korkporer. Unge skudd er først grønne med rødlig skjær, men de mister snart behåringen og blir gråbrune. Bladene sitter skruestilt. De er opptil 16 cm lange, med 13 til 17, opptil 5 cm lange, grovtannete småblader. Endesmåbladet kan være noe mindre enn de øvrige. Småbladene er lansettformete og har usymmetrisk grunn. Oversiden av bladene er grønn og uten behåring, mens undersiden er mattgrønn med tydelig nervatur. Bladene får høstfarger i guloransje til rødt.

Blomstene er hvite og sitter i halvskjerm.

Blomstringen begynner i slutten av mai og varer i to til tre uker. Blomstene er hvite, om lag 1 cm brede og har pollenblader som er omtrent like lange som kronbladene. De sitter i opptil 8-10 cm brede, forgreinete halvskjermer. Fruktene er 8-10 mm lange, guloransje bærepler, som ofte blir sittende lenge på treet. Fruktsettingen hos denne kultivaren er ganske årviss, men den kan være moderat.

Trærne holder seg nokså små og har en slank krone, noe som gjør at trærne kan få plass både i privathager og i grøntanlegg der det ikke er plass til store trekroner. Om høsten danner trærne en god kontrast mot høstbærende treslag med røde frukter. Som annen rogn foretrekker kultivaren lett og godt drenert jord. Kultivaren avslutter veksten nokså tidlig på ettersommeren. Trærne avmodner godt før vinteren og har en stabil knopphvile som gjør dem lite utsatt for tidlig vårfrost. Sórbus ‘Sunshine’ klarer seg bra til sone 5 på Østlandet.

Bæreplene er gule under modning, men de får mer oransje farge som fullmodne.

Alle rogn- og asalarter tåler godt beskjæring og kroneforming. De er imidlertid nokså næringskrevende, og en bør være påpasselig med nitrogentilførsel. Stagnerte trær vokser lite og kan være vanskelige å få til å vokse bra igjen. Kultivaren skal være sterk mot angrep av bladsopper, men den er, som andre planteslag i underfamilien Maloideae, mottakelig for pærebrann forårsaket av bakterien Erwinia amylowora.

Sórbus ‘Sunshine’ skal være en frøplante oppstått fra kultivaren Sórbus ’Joseph Rock’ og har vært dyrket siden 1968. S. ’Joseph Rock’ blir av og til ført til S. aucupária, men også til S. rehderiána, og Krüssmann skriver at den av noen botanikere har vært betraktet som en egen art. (Det virker underlig at kultivaren skal ha noe med S. rehderiána å gjøre, for denne arten hører til serien Albocarmesínae, som har frukter i fargeskalaen hvit – rosa – karminrød, mens både S. ’Joseph Rock’ og S. ’Sunshine’ på grunn av fruktenes gule farge hører til serien Sórbus.) Inntil videre er nok konklusjonen at opphavet er ukjent.

Kilder

Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 pp. ISBN 3-489-62222-7
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6
Salvesen, P.H. 2009. Rogn og asal (slekten Sorbus) i Arboretet på Milde. Årringen 2009. Årsskrift nr. 13 for Arboretet og Botanisk hage Milde, Bergen Museum – Universitetet i Bergen: 4-48. ISSN 0809-5213
http://www.hampshirechronicle.co.uk/news/920831.when_sorbus_springs_to_mind/
http://www.ashridgetrees.co.uk/Mountain-Ash-Rowan-Sorbus-Joseph-Rock