Kultivaren Úlmus glábra ‘Exoniensis’ har i utgangspunktet opprett vekst og slank, kjegleformet krone, og i formale anlegg ønsker vi å beholde denne kroneformen. Men dersom trærne får utvikle seg uten beskjæring, vil krona bli nærmest kuleformet, og de fleste skudd og greiner streber oppover. Vintersilhuetten hos frittvoksende trær er vakker.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Kultivaren vokser nokså seint, og både blomstring og løvsprett kommer om lag to uker seinere enn hos viltvoksende alm. Kildene er uklare med hensyn til hvor høye trærne kan bli. Fra Sverige nevnes 7 meter, mens kilder i England angir opptil 17 meter.
På unge skudd peker de vridde, sterk ruhårete bladene oppover langs skuddet. De ligger inn mot og delvis rundt årsskuddet. Bladene er, særlig på den ytterste halvdelen, grovt og uregelmessig tannete. De modner seint, og bladfall skjer lenger ut på høsten enn hos viltvoksende alm. Bladarrene sitter svært skjevt.
Jevnlig foryngelsesbeskjæring, som får fram kraftig nyvekst, er nødvendig for at trærne skal behold sin karakteristiske kjegleform og bladene sitt vridde, grovtannete utseende. I formale anlegg kan de kjegleformete trærne være knutekollet.
Kultivaren ble funnet nær Exeter i England i 1826 og oppformert av Ford planteskole i Exeter. Exoniénsis betyr «fra Exeter». Det norske populærnavnet er «søylealm». Kultivaren blir gjerne brukt for å markere inngangspartier eller plantet i rekker i formale anlegg. Den blir podet på en grunnstamme av arten eller lundalm (Úlmus mínor). Kultivaren skal etter britiske erfaringer være lite mottakelig for almesyke klarer seg hos oss bra til sone 5.
Flere synonymer har vært brukt om dette planteslaget: Ulmus montana fastigiata Hort., Ulmus exoniensis K. Koch, Ulmus glabra var. fastigiata (Loud.) Rehd. og Ulmus plumosa pyramidalis Hort.
