Det blomstrer i regnbedene


Amsonia er et trivelig bekjentskap i regnbedene langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen.

Langs sterkt trafikkerte Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen har Statens vegvesen anlagt et større forsøk med regnbed. Landskapsarkitekt Kirstine Laukli leder det store pilotprosjektet innen lokal overvannshåndtering og gjennomfører et doktorgradsarbeid på prosjektet. Sammen med hovedveileder førsteamanuensis Eva Vike ved NMBU har hun valgt ut sortimentet av planteslag for utprøving i regnbedet.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

– Mange vårblomstrende stauder avslutter veksten etter kort tid og er lite egnet til et frodig vegetasjonsdekke utover i vekstsesongen, sier Laukli. – Derfor har vi lagt vekt på planteslag som blomstrer seinere i sesongen, i tillegg til stauder og prydgras med dekorativt og dekkende bladverk.

Under en befaring 26. mai var daglilje så smått i gang med blomstring i gult. Men det planteslaget som vakte mest oppmerksomhet, er amsonia. Det er plantet to arter av denne i regnbedene; Amsonia tabernaemontana og A. orientalis. Begge har blå blomster. De er ikke vanlige å se i norske grøntanlegg, men med de foreløpig lovende erfaringene i regnbedene i Drammen, kan en anta at amsonia etter hvert får en større plass i norske hager og parker. I naturen finner vi artene på jevnt fuktige voksesteder.

Amsonia-artene er opprettvoksende slektninger av gravmyrt og har blå blomster.

Amsonia hører til gravmyrtfamilien (Apocynaceae) og har fått det botaniske navnet etter Charles Amson, som var aktiv som lege og naturforsker i den amerikanske delstaten Virginia på 1700-tallet. Epitetet tabernaemontana har en litt spesiell bakgrunn: Det ærer «tysk botanikks far», Jacob Theodor von Bergzabern (1525-1590), som, slik det var vanlig blant vitenskapsmenn på den tiden, latiniserte etternavnet sitt til Tabernaemontanus.

Amsonia tabernaemontana hører til villfloraen i østlige deler av USA og sør til Mexico og blir i Nord-Amerika kalt «bluestar». Den er ganske vanlig brukt i amerikanske hager og parker. Amsonia orientalis finnes viltvoksende enkelte steder i Hellas og Tyrkia; orientalis betyr østlig. Arten blir regnet som truet i naturen, men den er blitt en del av staudesortimentet i Europa. Den europeiske arten blir 30-60 cm høy, mens den nordamerikanske, som får gyllengule blader om høsten, kan bli opptil 80-90 cm høy.

Laukli følger utviklingen i regnbedene og gjennomfører registreringer gjennom vekstsesongene i sitt fireårige doktorgradsarbeid. Denne vinterens isdekke i regnbedene har vært en utfordring for flere av staudeslagene, og ettersom denne hovedgaten gjennom Drammen blir saltet om vinteren, viser enkelte planteslag at de er tydelig mer utsatte for saltskade enn andre. park & anlegg følger utviklingen i regnbedene og vil presentere Lauklis erfaringer etter hvert som resultatene blir gjort kjent.