I et toårig prøveprosjekt stenger Oslo kommune deler av to trafikkerte sentrumsgater. Noe av gatearealet blir omskapt til oppbygde plantefelt med trær, lyngplanter og engmatter. Det blir bedre muligheter for uteservering og tilrettelagt for triveligere handleturer.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Fra juli til oktober vil Kirkegata og gata Grønland bli midlertidige bylivsgater. Formålet er å gi en smakebit på hva et framtidig gateareal kan brukes til. Det blir mer plass til mennesker, opphold og grønt.
Den 1. juli markerte kommunen at Kirkegata fra Rådhusgata til Stortorvet er omgjort til bylivsgate. Det er anlagt nye sitteplasser og gitt rom for uteservering. De opphøyde plantefeltene er beplantet med små skogplanter av arter som furu, rogn og bjørk. Til markdekke er det dels valgt matter av nordiske engplanter og dels undervegetasjon av bregner, bærlyng, røsslyng og andre viltvoksende surjordsplanter. For å begrense gjennomgangstrafikken er det innført forbud mot gjennomkjøring fra Prinsens gate til Stortorvet. Behovet for varelevering og kjøring til eiendommene blir fortsatt ivaretatt.
I inneværende uke vil det bli bygd tilsvarende beplantede felter i Grønland, og 11. juli vil strekningen mellom Tøyenbekken og Motzfeldt gate framstå som bylivsgate. Sykkelfeltet i østgående retning vil bli midlertidig fjernet, men det blir lagt til rette for at syklistene kan bruke kjørebanen. Tre enveiskjørte tilførselsveier får endret trafikkretning, og taxiholdeplassen blir flyttet noen meter. Det finnes alternative ruter for den som frykter helt stengte gater.
Prøveprosjektet skal i utgangspunktet vare fra begynnelsen av juli til 15. oktober i år. Da starter vinterdriften av gatene opp, og de oppbygde bedene blir fjernet. Den midlertidige byggetillatelsen gjelder imidlertid for to år. Dersom evalueringen er positiv, vil tiltaket derfor bli gjentatt neste sommer. Det er et mål at alt av materialer og vegetasjon skal gjenbrukes i andre prosjekter i byen etter at prøveprosjektet er gjennomført.
Bymiljøetaten beskriver målsetningen med den grønne delen av de to bylivsprosjektene slik: «Bynatur er konstruert natur i byen, laget for å løse menneskeskapte utfordringer. Den midlertidige byskogen i Kirkegata består av frittstående trær og frodig bynatur som tar i bruk naturens egne økosystemtjenester. Den skaper en ny sanselig opplevelse og legger til rette for økt opphold i et område som vanligvis oppfattes som ensartet grått og fullt av tette overflater. Men den er ikke natur. Bynatur er resultatet av en bevisst designhandling, og dens suksess måles på om den gjør byene våre mer levevennlige – så alle artene i den kan overleve, og slik at vi har noe å leve for.»
