Representanter for de nordiske gartnerorganisasjonene møttes på Island i midten av september. Ettersom det ble litt tid til overs før returen til Norge, fikk Katrine Røed Meberg og Sidsel Bøckman tid til et raskt besøk i hovedstadens botaniske hage, som lever en noe anonym tilværelse i Laugardalur.
Tekst: Ole Billing Hansen
Botanisk hage i Reykjavik ble etablert i 1961. Dens formål er å bevare og registrere planter til undervisning, forskning og formidling innen fagområder som botanikk, miljø, biomangfold og hagebruk. Men ikke minst er den ment å være et bidrag til fremme av folkehelse og rekreasjon i friluft i en by med om lag 220.000 innbyggere.
Det samlede antallet ulike planteslag i den botaniske hagen i Reykjavik er om lag 3.000. Disse er fordelt på åtte avdelinger og viser mangfoldet av vegetasjon som kan dyrkes på Island. En stor del av den islandske floraen er representert i hagen. Denne delen av samlingene bygger på en donasjon hovedstaden mottok i 1961. Den omfattet 200 ulike urteaktige planteslag og er siden bygd ut videre, slik at den i dag inneholder om lag 300 av de 485 viltvoksende blomsterplantene og bregnene på øya. Det er lagt ned stor innsats for å gi plantene de betingelsene de krever for å trives, fra våtmark til geotermiske omgivelser.
Den nordlige delen av museumsområdet fungerer som et testområde for trær og busker. Denne delen av samlingene har vokst mye, og arealet økte fra de opprinnelige 12 dekar i 1989 til 36 dekar i 2011. I tillegg til samlingen av lignoser i denne avdelingen finnes det mindre samlinger av treaktige planter andre steder i den botaniske hagen. Den har også egne samlinger av roser og rododendron. Staudeavdelingen er bygd opp etter det botaniske systemet, slik at arter og slekter er plassert sammen med andre planteslag i familien. Men i tillegg er en del stauder brukt som markdekke, og noen er plantet i temaer med for eksempel gul eller blå blomsterfarge.
Les hele artikkelen i park & anlegg 9/2023. Utgivelse er 3. november.
