Torsdag 8. juni åpnet en ny ugrashage på Campus Ås, resultat av et samarbeid mellom NIBIO, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Vitenparken. Den vil bli benyttet i undervisning og formidling til næringsutøvere, forvaltningen og allmenheten. Korsmos moderniserte ugrashage inneholder 63 ulike ugrasarter.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Det er landskapsarkitekt Joel Hördin ved NMBUs Eiendomsavdeling som har utformet hagen: – Dette er et enkelt og stilrent anlegg med belegg i marktegl og plantekasser i cortenstål. Anlegget har tydelig oppdeling i de ulike biologiske ugrasgruppene. Plasseringen ved NIBIO vil bidra til å løfte denne delen av Campus Ås, for i Høgskoleveien passerer det mange mennesker forbi hver dag. Ideen er at det skal være et lett tilgjengelig sted for alle studenter og et sted hvor besøkende kan komme for å studere ugraset.
Norsk ugrasforsknings pionér
Emil Korsmo (1863-1953) var agronom og botaniker. Han regnes som grunnleggeren av ugrasforskningen i Norge. NIBIO eier «Korsmos ugrasplansjer» – en serie med vakre og detaljerte botaniske plansjer fra 1930-tallet. Den er produsert av Emil Korsmo og tegneren Knut Torkildsen Quelprud samt enkelte andre tegnere. Plansjene er godt kjent internasjonalt og blir i dag brukt som undervisningsverktøy i flere europeiske land: – Korsmo systematiserte ugraset på en ny måte, i biologiske grupper, basert på hvor lenge de lever, hvordan de formerer seg og hvilket rotsystem de har. Denne kunnskapen er viktig for å forstå hvordan de ulike ugras-artene kan bekjempes, sa Lars Olav Brandsæter, som underviser i ugraslære ved NMBU.
Brysomt, men også nyttig
– Korsmos ugrasplansjer blir ikke utdaterte verken til undervisning, forskning eller pryd. Plantene ser akkurat likedan ut i dag som på 1930-tallet, understreket forskningssjef Ingeborg Klingen ved NIBIO. – Plansjene blir blant annet brukt på NIBIOs profileringsmateriale. De er blitt populære, og plakater av dem selges til besøkende ved Botanisk hage i Oslo. Men de er ikke bare fine. Det spesielle er at de viser hele planten, inkludert rotsystemet.
Biologi og bekjempelse av ugras vil være viktig i formidlingen, men selv om de fleste oppfatter ugras som noe negativt, kan de også være nyttige planter: – Flere av de artene vi i dag definerer som ugras i skog-, jord- og hagebruk, har vært brukt til ulike formål gjennom tidene. Noen av plantene er spiselige for folk og fe. Andre har vært viktige som krydder eller fargestoff, og noen har vært brukt som medisin. Det er etter hvert blitt kjent at flere av ugrasene er en viktig kilde til pollen og nektar for nyttedyr, enten det er pollinatorer eller skadegjøreres naturlige fiender. Det blir mer og mer aktuelt å ta hensyn til biologisk mangfold, pollinatorer og å bruke kunnskapen i integrert plantevern. Vi har regelverk for dette i dag, påpekte Klingen.
