En samling med om lag 60 verdifulle historiske roser blir etablert i et nytt rosarium i Norges landskapslaboratorium NMBU i høst. Deler av anleggsarbeidet har gitt verdifull praksis for kommende landskapsingeniører og landskapsarkitekter.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Det nye rosariet er et oppsummerende resultat av mange års innsats for å registrere og ta vare på en del av plantemangfoldet i norske hager.
Roseaksjon
Norsk Roseforening gjennomførte i årene etter tusenårsskiftet en aksjon for å samle inn historiske roser som hadde overlevd i norske hager fram til da. Hageeiere ble invitert til å ta med blomstrende rosekvister til lokale aksjonsdager med tanke på å få dem registrert og om mulig identifisert. I tillegg oppsøkte roseentusiaster som avdøde landskapsarkitekt Unni Dahl Grue hageeiere som rapporterte om historiske roser. I 2007 kom det i gang et formelt samarbeid mellom Norsk Roseforening og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet om innsamling og oppformering av de mest interessante rosene med kjent historie tilbake til før 1950. Mer enn 800 roser ble registrert, og i planteskolen ved NMBU ble det etablert et stort felt med til sammen om lag 330 gamle hageroser samlet inn på Østlandet. Arboretet på Milde ved Bergen utførte et tilsvarende arbeid på Vestlandet, og det er i tillegg registrert og samlet inn roser på Sørlandet i regi av Naturmuseum og botanisk hage ved Universitetet i Agder i Kristiansand (Sørlandsrosehagen).
Identifisering og tilgjengeliggjøring
Ved NMBU har man vært spesielt opptatt av identifikasjon og vurdering av rosenes egenskaper. Universitetet har samarbeidet med Programmet för odlad mångfald (POM) i Sverige, Universitetet i Agder og Universitetet i Bergen om ved hjelp av DNA-analyser å identifisere en del ukjente roseslag.
Det neste trinnet i prosessen er å gjøre samlingen bedre tilgjengelig for publikum ved å etablere et varig felt for om lag 60 av de mest verdifulle historiske rosene fra innsamlingen. Disse roseslagene er oppformert ved Institutt for landskapsarkitekter i et arbeid ledet av Eva Vike og Ellen Zakariassen. En stor utfordring ved å etablere en klonsamling av gamle rosesorter er at de sprer seg svært lett med rotutløpere. Uten fysiske skiller mellom rosene vil de i løpet av få år blande seg med hverandre, og det blir vanskelig å holde oversikten i samlingen. Derfor har en i det nye rosariet i landskapslaboratoriet valgt å utføre et omfattende arbeid med å anlegge fysiske skiller.
Studentarbeid
Arbeidene med det nye rosariet i planteskolen er forberedt av anleggsgartnerne i firmaet Uteanlegg, men arbeider som montering av skillevegger, cortenstålkanter, vibrering av settelag, avretting av teglsteinsbelegg og planting av rosene i ugrasfri kompostjord er utført av førsteårs landskapsarkitektur- og landskapsingeniørstudenter. Dette er niende år kurset LA115 gjennomfører et byggeprosjekt på campus. Arbeidet er ledet av anleggsgartner Ragna Berg, som er koordinator i Norges landskapslaboratorium. Det gir studentene verdifull lærdom de kan ta med seg videre i studiet og inn i yrkeslivet. Studentenes arbeid ble avsluttet fredag 2. september. Ettersom de ikke rakk å bli helt ferdige med rosariet, vil arbeidene bli fullført av de parkansatte ved universitetet i løpet av høsten. Den første roseblomstringen vil besøkende kunne oppleve sommeren 2023.
Levende kulturminner
Gamle hageroser blir inndelt i 12-14 ulike rosegrupper, slik som Gallica-roser, Alba-roser og Bourbon-roser. De eldste sortene kan vise til en historie på flere hundre år, men det var særlig stor foredling mot slutten av 1700-tallet og fram til den første «moderne» rosen, ‘La France’, ble introdusert i 1867. I dag er det mange tusen navngitte rosekultivarer.
En rekke historiske roser har gått tapt, men ved hjelp av innsatsen i Roseaksjonen og oppfølgingen av denne er flere av de gamle sortene fra norske hager nå blitt tatt vare på. Det faktum at de har klart seg gjennom så mange år, vitner om livskraft, robusthet og god overvintringsevne. De er levende kulturminner, ofte med velduftende og rik blomstring.
