Sorbus ulleungensis ’Dodong’ – fra koreansk øy til europeisk tresortiment

God høstfarge er en verdifull egenskap hos landskapsplanter. Planteslag som kan oppvise sterke farger i gult, oransje eller rødt, bidrar med stor prydverdi. Da svenske plantekjennere for et par tiår siden introduserte ulleungrogn ‘Dodong’, fikk sortimentet av planteslag med gode høstfarger et viktig tilskudd.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Ulleungrogn ’Dodong’ er et kraftigvoksende, men lite til middels stort tre med sterke, grove greiner, friskt bladverk med lysende høstfarger i rødt og oransje, hvite blomster i store halvskjermer og glinsende, rødoransje, svakt pæreformete bærepler som blir sittende på treet etter bladfall om høsten. Kultivaren blir av mange regnet som et av de mest verdifulle tresagene introdusert på det svenske markedet de siste tiårene.

Sórbus ‘Dodong’ er fram til ganske nylig blitt markedsført uten artsbetegnelse, men noen plantekjennere har regnet den som en kultivar av den østasiatiske arten Sórbus commíxta Hedl. Den finnes viltvoksende blant annet i Korea. Botanikere mener nå at kultivaren skiller seg såpass mye ut ifra S. commíxta at det er rimelig å si at den hører til en egen lokal-art. Denne har fått navnet S. ulleungénsis (Chang og Gil 2014). Korrekt betegnelse på kultivaren blir dermed Sórbus ulleungénsis ‘Dodong’.

Kultivaren ble valgt ut i avkom etter frø innsamlet av svenske Tor Nitzelius på den sør-koreanske øya Ulleung-do i 1976. Den er resultat av utvalg gjennomført i flere populasjoner ved Sveriges Lantbruksuniversitet Alnarp. Kultivaren har fått navn etter havnen på Ullung-do. Den har større blader og frukter, kraftigere greinbygning og er generelt mer vekstkraftig enn det som er typisk for korearogn (S. commíxta), men ellers likner den mye. Trær av kultivaren blir trolig om lag 10 meter høye. Krona er heller slank hos unge trær, men den blir sannsynligvis 4-5 meter bred hos fullvoksne trær.

Fruktene er glinsende oransjerøde.

Årskvisten er rund og olivengrønn med lysebrune korkporer. Vinterknoppene er store, snaue og klebrige, og årsskuddene er grønne med rødlig skjær. Øreblader mangler. Bladene sitter skruestilt og er glinsende grønne. De er 20-25 cm lange, 12-15 cm brede og har 15-19 spisstannete småblader. Endesmåbladet er like stort som de øvrige. Småbladene er lansettformete, 6-8 cm lange og har usymmetrisk grunn. Bladoversiden er snau og frisk grønn, mens undersiden er lys mattgrønn. Høstfargen er lysende oransjerød til rød. Blomstringen kommer i månedsskiftet mai-juni. Blomstene sitter i store, forgreinete halvskjermer. Hver blomst er 4-5 mm bred, radiærsymmetrisk, har fem begerblader, fem hvite kronblader, 15-20 pollenblader, to til fem mer eller mindre sammenvokste fruktblader og tilsvarende antall grifler. De skinnende, rødoransje bæreplene er nær pæreformete og sitter i store, hengende halvskjermer. I hvert av de to til fem frørommene finner vi ett eller to frø. Fruktsetting kommer allerede i ung alder, men trærne bærer ikke rikt før de er seks til åtte år gamle. Dersom fugler lar være å spise fruktene, kan de bli sittende på trærne lenge utover høsten.

Ulleungrogn ’Dodong’ egner seg som et hage- og parktre. Der det ikke kreves høy stamme, kan kultivaren også nyttes som gate- eller torgtre. Trærne setter små krav til vokseplassen, men de bør få en solrik plass for å blomstre rikt og utvikle sterk høstfarge. Vi bør unngå lokalklima som innebærer rask knoppbryting om våren, men trærne skal være svært robuste i vind.

Alle rogn- og asalarter tåler godt beskjæring og kroneforming, men behovet synes ikke stort hos denne kultivaren. Trærne er imidlertid nokså næringskrevende, og en bør være påpasselig med nitrogentilførsel. Trær som stagnerer, setter mange blomsterknopper og frukter, og tilsvarende få og korte årsskudd. Slike stagnerte trær vokser dermed lite og kan være vanskelige å få til å vokse optimalt igjen. Kultivaren må formeres vegetativt ved poding på vanlig rogn, eller ved mikroformering.

Sorbus ulleungensis ‘Dodong‘ er blitt et populært innslag i det internasjonale tresortimentet. Den er også plantet i Dronning Eufemias gate i Oslo.

Ulleungrogn blir regnet som en kontinental art. Det betyr at knoppene bryter nokså tidlig om våren og at de dermed er utsatt for vårfrostskader, men plantene tar sjelden varig skade. Kultivaren regnes som herdig til sone 4-5, men foreløpig er den så lite prøvd at det kan hende den viser seg herdig også der det er strengere vinterklima. Ulleungrogn skal være mer utsatt for gnagerskader enn andre rogneslag, og harer ser ut til å være spesielt ivrige etter å beite på stammebarken. Mottiltak i form av stammebeskyttelse kan være nødvendig.

Kultivaren er tatt inn i E-plantesortimentet både i Sverige og Norge. Den er plantet i parken ved NMBU, i Treforsøksparken ved NMBU i 2009, samt i Dronning Eufemias gate. Trærne imponerer med vekstkraft og gode prydverdier både i Ås og i Oslo.

Kilder
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Chang, C.-S.; Gil, H.Y. 2014. Sorbus ulleungensis, a new endemic species on Ulleung Island, Korea. Harvard papers in Botany 19(2):247-255
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 s. ISBN 3-489-62222-7
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 675 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Nitzelius, T. 1990. The Ullung rowan. Supplement til Lustgården 1989. 24 s.