Strengere krav til kunstgressbaner

Bruk av gummigranulat på kunstgressbaner er et kjent miljøproblem. Et nytt regelverk vil gjelde for de nær 2000 kunstgressbanene vi har her i landet, melder Miljødirektoratet.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Etter slitasje fra bildekk og veier er kunstgressbaner den største kilden til utslipp av mikroplast til naturen. Anslag viser at mer enn 1500 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner havner i naturen hvert år.

Direktoratet har hatt på høring en ny forskrift med flere krav til idrettsbaner for å få ned utslippene fra gummigranulat. Etter en høringsrunde er anbefalingen til ny forskrift klar og blir oversendt Klima- og miljødepartementet. Den anbefalte forskriften inneholder flere krav som vil redusere forurensningen fra gummigranulat: Det skal være en fysisk barriere rundt banen. Dessuten må den baneansvarlige sørge for forsvarlig håndtering av drensvann, overvann og snø for å hindre gummigranulat på avveier. Videre er det krav om informasjon til brukerne av banen, slik at også de kan bidra til å hindre spredning.

Det kan være kostbart å etablere en fysisk barriere på eksisterende baner. Derfor foreslår direktoratet at kravet skal gjelde når idrettsbanen blir rehabilitert. Eierne av banen får dermed tid til å planlegge, noe som gir muligheter for å fordele kostnadene over tid. Forskriften gir også en spore til å velge andre fyllmaterialer enn gummigranulat når idrettsbanen likevel skal rehabiliteres, for da slipper baneeierne kostnadene med å bygge fysisk barriere. De øvrige kravene i forskriften trer i kraft umiddelbart.

EU arbeider for tiden med en ny regulering av mikroplast. Den omfatter blant annet gummigranulat, noe som kan resultere i forbud mot slik granulat til kunstgressbaner.
Et EU-regelverk, som med mulige overgangsbestemmelser tidligst blir vedtatt i 2022, vil også gjelde i Norge. Dersom Klima- og miljødepartementet vedtar den nye forskriften som er anbefalt av Miljødirektoratet, kan vi regne med at utslippene av gummigranulat vil bli redusert betraktelig på kort tid. – Vi mener vår anbefaling til regelverk vil gi et sterkt insentiv til å bytte ut fyllmateriale som inneholder plast, uten at det blir innført et forbud mot gummigranulat, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet. Det foreligger flere alternative fyllmaterialer, som sand, kork og olivinstein på markedet, men erfaringene med de ulike alternativene er ikke entydig gode.

Kostnadene for å imøtekomme kravene i forskriften vil avhenge av hvilken løsning hver baneeier velger. På mange idrettsbaner er det allerede gjort tiltak som begrenser utslippene av gummigranulat. Tall fra Norges Fotballforbund viser at for disse banene vil kravene i forskriften kunne gjennomføres til anslagsvis 150.000 kroner pr. bane.

Kilde: www.miljodirektoratet.no 2. juli.