Hagekunstinteressert og på tur til Stockholm før nyttår?

Utsikt over parken ved Château de Pontchartrain ca. 1700. Malt av Pierre-Denis Martin (1663-1742) – olje på lerret. Foto: Sidsel Bøckman

Da kan det være verdt å oppsøke utstillingen «Trädgården – konst och natur under sex sekler» på Nationalmuseum. Det nærmer seg siste åpningsdag, som er 7. januar 2024, for årets store utstilling. Utstillingen tar for seg hvordan mytiske og virkelige hager og parker er skildret i kunsten, men den dreier seg også om hvordan kunsten har satt sine spor i grøntanleggene, fra middelalderen og fram til i dag.

På utstillingen kan man se mer enn 300 kunst- og kunsthåndverksarbeider av kunstnere som Rembrandt, Watteau, Le Nôtre, Monet, Renoir og Carl Larsson, men også av nålevende kunstnere. Hager og parker har alltid fascinert mennesker. De har vært brukt av makthavere for å vise fram rikdommen ved kongers og keiseres slott og ved adelens og øvrighetens herregårder. Det å kunne vise fram eksotiske planter i hagen har for noen vært nesten like viktig som å bygge opp samlinger av andre objekter innendørs. I parkene ble det oppført paviljonger, det ble anlagt labyrinter og bygd ruiner og fontener. Skulpturer, urner og møbler ble plassert ut for å skape en helhetlig opplevelse der besøkende kunne oppleve naturen på strukturert og ordnet vis. Hagekunstlitteratur ble utgitt for å fremme teorier, inspirere og informere andre med samme interesse.

Katalogen til utstillingen er blitt en hel fagbok i seg selv.

Frukt, grønnsaker og blomster ble naturlige motiver for enkelte kunstnere. Gresskar, asparges, sitroner eller ananas ble portrettert. Men hagen som et sted for å dyrke mat har også vært viktig opp gjennom historien. Hjemmeavlete poteter, gulrøtter og andre grønnsaker har bidratt til overlevelse i trange tider, og for noen har det vært en viktig inntektskilde. I dag spiller ikke fritidshagebruk så stor rolle for allmennheten, selv om en ny grønn bølge kan hende er på vei? I dag har hager og offentlige grøntanlegg andre roller, både til nytte (som rekreasjon, handtering av regnvann, biotop for planter og dyr) og som sted for drømmer. Grøntområder er like mye fysiske steder å oppsøke, som en del av en forestillingsverden.

Utstillingen viser hvordan hager og parker har inspirert oss mennesker opp gjennom århundrene, fra middelalderen og fram til vår tid. Den omfatter malerier, tegninger, skulpturer og kunsthåndverk. Det meste er hentet fra Nationalmuseums egne samlinger. Til utstillingen er det utgitt en «katalog» – en gjennomillustrert bok på mer enn 300 sider. Her beskriver kuratorer ved museet noen av de utstilte arbeidene og hvordan de illustrerer samtiden på den tiden kunstnerne skapte dem.

Les mer om utstillingen på www.nationalmuseum.se/utställningar/trädgården.