Framtidens byrom – gjenbruk og bærekraft i grøntanleggsvirksomheter

Under Have & Landskab ’19 presenterte landskapsarkitektstudenter ved Københavns Universitet en utstilling der de har sett nærmere på materialbruken i grøntanleggssektoren. Som forberedelse hadde de samarbeidet med utstillere og næringsutøvere. Utstillingen utfordret de besøkende til å tenke sirkulærøkonomi og nye bruksmåter for materialer som det fram til nylig ikke har vært særlig vanlig å gjenbruke; betong, naturstein, stål, plast og trevirke.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Målet med utstillingen var å fremme en dialog med de besøkende, som i stor grad er yrkesutøvere i grøntanleggsbransjen, samt å styrke interessen for framtidens løsninger i form av gjenbruk og design. Studentene ville vise hvordan miljø- og klimamål kan omsettes til hverdagens løsninger. Arrangørene av fagmessen ønsker sammen med studentene å styrke Have & Landskab som et møtested for hele den grønne sektoren. Studentene framholdt at de i møte med virksomhetene i grøntanleggssektoren har erfart at det er økende oppmerksomhet omkring miljøspørsmål og bærekraft. Mange virksomheter har allerede en strategi for å reparere, dele eller gjenbruke materialer.

Betong

Når det skjer feil i produksjonen av betongheller i Danmark, blir produktene vraket og gjenbrukt ved at hellene blir knust til grus som kan brukes til underbygning og bærelag for belegninger. Alternativt går knust betong tilbake i produksjonskretsløpet og blir til nye betongprodukter.

Studentene hadde sett nærmere på kvalitetssikringen av betongheller brukt i fortau. Hellene blir testet ut ifra hvilket formål de har. Egenskaper som hardhet og påvirkning av salt, varme og frost blir testet, slik at hellene skal tåle omskiftende værforhold. Produkter som ikke består kvalitetstestene, ender opp som grus.

Flere av de danske kullkraftverkene er i ferd med å bli lagt ned. Dermed blir mengden flygeaske, som betongindustrien har benyttet i produksjonen, redusert, og industrien har vært nødt til å se seg om etter andre råvarer. Resultatet er at industrien har tatt i bruk avløpsslam, som tidligere gikk til forbrenning. Dette innebærer en miljøgevinst, men betongen får en antydning til lyserød farge.

Naturstein

Når gatestein og plater blir fjernet fra torg og plasser rundt om i landet, havner de ofte i hauger på en lagringsplass i kommunene, men blir ofte glemt der, ifølge studentene. Stein har en holdbarhet som varer lenge utover menneskers levetid, men det er ikke alltid man husker å gjenbruke den. Studentene oppfordrer til å nyttiggjøre slike flotte og svært brukbare materialer bedre.

Granitt er blant de mest holdbare materialene som finnes. I Danmark ligger den eneste utvinnbare forekomsten av granitt på øya Bornholm – for øvrig det eneste stedet landet har grunnfjell i dagen. Herfra kan det fortsatt utvinnes granitt lenge og på flere måter. I utstillingen brukte studentene stein fra et kommunalt materiallager dels til en ny belegning og dels som en installasjon.

Trær og treverk

Trematerialer er i seg selv bærekraftige produkter, og trær og trevirke blir brukt i mange sammenhenger, både som levende individer, men selvsagt også til stolper, planker og andre produkter i anleggene. Ved brenning frigjøres karbondioksid, og den inngår i den naturlige, fossilfrie karbonsyklusen. Men dersom trevirket kan gjenbrukes til nye formål, vil kretsløpet forsinkes, og utslippet av CO₂ blir utsatt.

Studentene hadde kartlagt hvor mye trevirke som går til spille på grunn av kvalitetsfeil, feil som ikke nødvendigvis er så store. De hadde også sett nærmere på planteskolene og stilte spørsmål ved om gjeldende kvalitets- og sorteringsregler er for strenge. I utstillingen hadde de valgt å se nærmere på utsorterte, vrakede trær og hvilke muligheter disse har. «Vi vil gjerne utfordre byrommets ensartede trær og isteden erstatte dem med finurlige og annerledes trær. Istedenfor å kaste trær som ikke helt oppfyller standardkravene, bør vi tenke oss om og plante dem, vel vitende om at de skille seg ut fra normen,» påpekte studentene. De framhevet også at man unngår CO₂-utslipp knyttet til transport ved å velge danskproduserte trær framfor importerte.

Stål

Noen produsenter og virksomheter har restprodukter som kan gå tilbake i kretsløpet ved at de blir hugget opp og smeltet om. Men dette krever energi og går ut over CO₂-regnskapet. Man kunne tenke seg at restproduktene inngår i nye design, før de til slutt blir smeltet om, noe som vil utsette og redusere miljøbelastningen.

Det kan være bagateller som gjør at en vare ikke er salgbar lenger. Utstillingen viste stålkummer som var brukt til å lage et bed med stauder – planter som var blitt til overs etter årets sluttsalg i en planteskole.

Plast

Studentene hadde valgt å bruke restprodukter av plast i form av utskårne firkanter som rammet inn utstillingen Framtidens byrom. De har ønsket å fortelle en historie om at plast ikke nødvendigvis skal kastes, men bli brukt på nytt. Er plast en ressurs eller en kilde til forurensning? Istedenfor å bli avfall ble plasten en designressurs i studentene utstilling. Store avfallsbeholdere og plantekummer var blitt hakket opp til mindre granulater. Spørsmålet er om disse skal smeltes om, brukes som underlag eller om de kan brukes til lek? Er plast en kilde til økt CO₂ i atmosfæren, eller kan den få en ny rolle i grøntanleggene? De besøkende ble oppfordret til å tenke over slike spørsmål.

De ulike plastmaterialene har forskjellig smeltepunkt. Derfor må plast sorteres, slik vi sorterer mykplast og hardplast i husholdningene. I utstillingen viste studentene til Tyskland. Der har man ifølge dem kommet mye lengre med gjenbruk av plast.

Kilde

Studentarbeid presentert som plakatutstilling og demonstrasjon under Have & Landskab ’19.

Artikkelen er trykt i park & anlegg 9/2019.