Ved Det kongelige slott i Oslo er det plantet treslag som i sin tid ble gitt i gave av utenlandske besøkende. Inntil Slottet finner vi for eksempel et stort eksemplar av tempeltre (Gínkgo bíloba). I samlingen finnes også et eksemplar av arten fransklønn, som egentlig tilhører middelhavsfloraen.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Fransklønn (Ácer monspessulánum L.) hører til seksjon Ácer og serie Monspessulána i lønneslekta. Arten finnes viltvoksende i Sør-Europa og deler av Mellom-Europa, men det vokser til sammen åtte underarter i utbredelsesområdet, som også omfatter Nord-Afrika, Midtøsten og Kaukasus. Størst utbredelse har arten i Spania, Frankrike og nordlige deler av Italia hvor underarten Á. monspessulánum ssp. monspessulánum dominerer og hvor den blant annet blir brukt i klipte hekker. Det engelske navnet er «Montpellier maple». Utseendet kan minne om naverlønn (Ácer campéstre), men de trelappete bladene er uten behåring, og bladskaftene inneholder ikke melkesaft.
Denne sørlige lønnearten blir hos oss et 6-8 meter høyt tre, som ofte er flerstammet, men den er svært sjelden plantet. I artens naturlige utbredelsesområder kan trær av enkelte underarter bli opptil 15-18 meter høye med tettvokst krone, men 7-10 meter er mer vanlig. Arten har vært plantet utenfor sitt naturlige utbredelsesområde siden midten av 1700-tallet. Trærne blir ansett som vakre solitærtrær, med avrundet krone, vakkert bladverk og dekorative frukter. Hos oss er vekstsesongen i korteste laget, noe som blant annet resulterer i at bladene svært sjelden får høstfarge.
Vinterkvisten er rødbrun til grå og uten behåring. Vinterknoppene er små og spisse. Bladene kan ha langt skaft, opptil 3-5 cm, men selve bladplaten er ofte bare 5 cm lang og omtrent like bred. Hvert blad er trelappet og helrandet eller fint sagtannet. Bladene kan virke litt læraktige. Oversiden er blank, mens undersiden er blåliggrønn. Bladgrunnen er svakt hjerteformet. I nervehjørnene der hovednervene møtes på undersiden av bladet, kan det finnes en liten hårdusk. Bladene beholder ofte grønnfargen til de faller av om høsten, men dersom vekstsesongen er tilstrekkelig lang, blir de gule.
Blomstringen kommer i månedsskiftet april/mai. Blomstene er gulgrønne og sitter i hengende, løse samlinger. Under utviklingen mot modning er fruktene røde. De to samaraene er 2-2,5 cm lange. De danner en spiss vinkel og er rettet framover. Fruktene har hardt skall, men de er ofte partenokarpe, særlig på trær som er tatt i kultur.
Arten er jevnt over for lite vinterherdig hos oss, men den kan prøves på solrike voksesteder i sone 3. Tilbakefrysing av skudd vil kunne føre til at plantene blir tettvokste busker.
