Acer tataricum – vintersterk lønn av fornyet interesse

På gravplasser og i eldre parker kan vi finne flotte eksemplarer av tatarlønn. Foto fra Østre gravlund i Oslo i 2018

Vi finner tatarlønn i norske grøntanlegg som lite kravstore busker eller middels store trær. Arten har hvite blomster, røde umodne frukter og høstfarger i oransje og rødt. Trærne har bred, avrundet krone og tettsittende greiner.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Arten Ácer tatáricum L. hører til den monotypiske seksjonen Gínnala i lønneslekta. Tatarlønn er en kompleks art, og botanikere regner fire underarter og to varieteter til denne, noe som i hovedsak basert på bladkarakterer. Arten finnes viltvoksende i Sørøst-Europa, Lilleasia og Kaukasus.

Tatarlønn blir en opptil 8 meter høy, kraftigvoksende, bred busk eller et lite til middels stort tre med tynne, glatte greiner og avrundet krone. Kvister og greiner er rødbrune til gråbrune. Skuddveksten er monopodial, mens sideknoppene er bredt trekantete og sittende. De fleste knoppskjellene er spisse og rødbrune med mørke flekker. Bladarrene er forbundet med en tverrgående stripe, og kvist og bladarr er tydelig opphøyd under knoppen.

Ácer tatáricum har om sommeren umodne frukter som er dekorativt røde.

Bladene er eggformete, 4-8 cm lange og 3-6 cm brede. I ungdomsfasen kan bladene på kraftige skudd ha tre lapper. Bladene er uregelmessig dobbelt sagtannete, med dypgrønn overside og lysere underside, som kan være svakt behåret mens bladene er unge. Bladskaftet er 2-5 cm langt. Om høsten får bladene oransjerød til rød høstfarge.

Blomstringen kommer i juni. Blomstene er grønnlig hvite og sitter i opprettvoksende topper. Fruktene er 2-3 cm lange. De er oppsvulmet rundt frøet og har rygger som danner en spiss vinkel eller er nærmest parallelle. Umodne frukter har dekorativ rød farge gjennom sommeren, før de modner til brunt.

I grøntanleggene våre finner vi av og til middelstore trær av tatarlønn. Disse kan være plantet for mer enn hundre år siden. Etter at underarten Ácer tatáricum ssp. gínnala (syn. Á. gínnala) ble introdusert og oppformert i de norske planteskolene, har tatarlønn nærmest vært ute av sortimentet. Det kan endre seg, for i Sverige er frøkilden Falun valgt ut i regi av Projekt Svenska Frökällor ved SLU/Ultuna. Den er svensk E-plante, og frøkilden er nå også tatt inn på den norske Eliteplantelista. Ácer tatáricum fk Falun regnes som vinterherdig til sone 5(6). Plantene blir ofte produsert som busker, og da blir de etter hvert flerstammete trær, men planteskolen kan også velge å stamme dem opp til énstammete trær. Tatarlønn bør stå soleksponert og gjerne på sandholdig, godt drenert jord.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P.E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Dirr, M.A. 2001. Dirr’s encyclopedia of trees and shrubs. Timber Press, Portland/London. 951 s. ISBN 978-0-88192-901-0
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, Bd. I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 pp. ISBN 3-489-71222-6
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6
Sandved, M; Andersson, J.; Batta, J. 1998. Vinterdendrologi – trær og busker om vinteren. Landbruksforlaget. 168 s. ISBN 82-529-2172-8
van Gelderen, D.M.; de Jong, P.C.; Oterdoom, H.J. 1994. Maples of the world. Timber Press, Oregon, USA. 458 s. ISBN 0-88192-000-2