Hikkori ble tidligere brukt til å produsere ski, og norske skifabrikker var på 1950- og 60-tallet interessert i å få til produksjon av slikt virke her til lands. Men arten skihikkori er ikke godt tilpasset vårt nordiske klima, så vi må nok nøye oss med av og til å se treslaget i botaniske hager og arboreter.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Cárya tilhører valnøttfamilien (Juglandáceae), på samme måte som slektene Pterocárya og Júglans. Fellestrekk for denne familien er at artene er trær eller store busker, og de er sambo, det vil si med hann- og hunnblomster på samme individ, men med ulik plassering. Bladene er ofte store, ulikefinnete eller koblete, og fruktene er nøtter eller steinfrukter med en kjerne som vi i dagligtale kaller nøtt. Slektsnavnet Cárya kommer fra gresk og betyr «tre med nøtter».
Slekta Cárya omfatter 25 arter av store, løvfellende, sambo trær. Artene skiller seg fra Pterocárya og Júglans ved at margen i kvistene ikke er lamellert, men hel. Den mest kjente arten i Cárya-slekta er C. illinoinénsis. Av denne blir det høstet pekannøtter, som er et av de viktigste kommersielle nøtteslagene i USA. Pekanhikkori er en varmekrevende art som ikke er tilstrekkelig vinterherdig hos oss.
Skihikkori (Cárya ováta Nutt.) finnes viltvoksende i de østlige og sørlige delene av Nord-Amerika hvor trærne blir 30-40 meter høye, unntaksvis over 60 meter. Hos oss kan vi regne 15-20 meter som maksimal høyde, men det forutsetter skjermet kystklima.
Eldre trær av skihikkori har lett gjenkjennelig stammebark. Ytterbarken løsner delvis og blir hengende som grå, sprikende flak langs stammen, som vanlig vis er rett og sylindrisk. Den spesielle barkstrukturen er opphav til navnet «shagbark hickory» i Nord-Amerika. Årskvistene er lysebrune og nærmest uten behåring, men med mange lyse, avlange korkporer. Krona er bredt eggformet, og greiner kan peke både oppover og henge ned. Bladene er lysegrønne, opptil 30 cm lange og ulikefinnete. De har vanligvis fem 10-15 cm lange småblader, men av og til syv. De to (eller fire når det er syv småblader) nederste småbladene er mindre enn de øvrige. Artsepitetet «ováta» betyr eggformet og viser til småbladenes form. Bladene får høstfarger i gult til oransjebrunt.
Blomstringen kommer samtidig med at bladene folder seg ut. Hannblomstene sitter i opptil 12 cm lange, hengende rakler, mens hunnblomstene sitter to til fem sammen i enden av fjorårsskuddet. Fruktene er runde steinfrukter. På samme måte som hos valnøtt, er det den hvite kjernen, selve frøet, som er søtaktig og spiselig. Nøttene har lange tradisjoner både blant urbefolkningen og hos europeiske innvandrere. Første kommersielle nøtteproduksjon ble startet i 1629, og i dag er det et viktig nøtteslag i USA. Trevirket er viktig i treindustrien, men det blir også brukt til å framstille ettertraktet grillkull. Det finnes mange kultivarer som er foredlet for nøtteproduksjon.
Med unntak av kultivarene, som blir podet, blir trærne formert med frø, som kan ligge i jorda et par år før de spirer. Frøplantene utvikler en kraftig pålerot som kan gjøre omplanting vanskelig, ettersom rotbeskjæring kan få plantene til å stagnere.
Skihikkori trives best på næringsrike, godt drenerte voksesteder, men arten er nokså tolerant. Hos oss bør den få en skjermet plass i kystklima, helst i sone 3, men arten kan også prøves i sone 4. Vi kan ikke regne med årviss fruktsetting hos oss. Blomstene er utsatte for vårfrost, og sesongen er sjelden tilstrekkelig varm og lang nok til at nøttene skal modne.
