Gråasal er et lettskjøttet treslag som egner seg godt i bymiljø, til alleer og trerekker der trærne skal ha moderat størrelse, samt i parker og privathager, gjerne frittstående, slik at den symmetriske og tettvokste krona kommer til sin rett.
Tekst: Ole Billing Hansen
Sórbus incána Hedl. (syn. Hedlúndia incána) er et middels stort tre med gjennomgående stamme og slank, regelmessig og tettvokst krone. Om våren har trærne lyst, sølvaktig bladverk. Seinere blir bladene mørkegrønne, før de blir gule og faller av om høsten. Som de fleste andre asalarter har trærne hvite blomster i halvskjerm på forsommeren. Den store fargeforskjellen på over- og undersiden av bladene gir et sølvaktig inntrykk når bladene beveger seg i vinden.
Arten er ikke kjent som viltvoksende. Av denne grunn er status som art uavklart. Én teori er at treslaget kan ha oppstått i en botanisk hage eller annen plantesamling som en hybrid mellom Sórbus ária (sølvasal) og S. torminális (tarmvriasal). Arten har vært svensk E-plante i noen år og er også lansert som Elite-plante her i landet.
Sórbus incána ble beskrevet i 1901 av den svenske botanikeren Teodor Hedlund (1861-1953) i hans monografi om Sórbus-slekta. Utgangspunktet for beskrivelsen var trær i den botaniske hagen i Uppsala. Disse var levert fra Hamburg på begynnelsen av 1800-tallet. Opprinnelsen til Elite-plantene er podekvist som ble hentet av parksjef Klaus Vollbrecht til SLU Alnarp fra Botanisk Have i København på 1970-tallet. Trær fra disse podingene ble utgangsmateriale i «Prosjekt 80 – Nya träd och buskar» (P80) ved SLU Alnarp. I prosjektet ble det valgt ut kloner og frøkilder fra botaniske hager, privathager, offentlige parker og populasjoner i svensk natur. Det ble lagt vekt på klimatoleranse, liten mottakelighet for sykdommer og god oppformeringsevne. Sórbus incána var ett av treslagene som ble testet og valgt ut i P80.
Gråasal utvikler seg best på et solrikt til halvskygget voksested. Jorda bør være næringsrik og godt drenert. Komprimert jord og episoder med stående vann bør ikke forekomme på stedet. Arten regnes som vinterherdig til sone 4, men herdigheten er foreløpig lite undersøkt, og treslaget greier seg kanskje også på steder med strengere vinterklima.
Trærne krever svært lite beskjæring. Eventuelle skudd fra stamme eller rothals bør fjernes raskt. Skulle det utvikle seg skudd med uønsket vekstretning, bør disse skjæres tilbake. De fleste artene innen Sórbus krever bra tilgang på næring i etableringsfasen for å sikre god tilvekst. Særlig de første to til tre årene bør trærne følges opp med jevn tilgang på vann og næring.
Gråasal ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2010. Etter noen år fikk trærne vurderingen 5 på en skala fra 0 til 5, det vil si «meget god». Beskrivelsen sier «kraftig, gjennomgående stamme med gode greinvinkler». Trærne var friske, godt etablert og med bra tilvekst.
Treslaget blir vanligvis formert ved poding. Det er viktig å bruke en kraftigvoksende Sórbus-art med stort rotsystem som grunnstamme. For å oppnå god utvikling og tilstrekkelig forankring blir derfor en grunnstamme av S. intermédia eller S. austríaca anbefalt.
