Av og til kan vi i grøntanlegg støte på epletrær med små frukter, men som åpenbart ikke er sargenteple, for fruktene sitter enkeltvis eller bare få sammen, og de er større enn hos denne. Dessuten er fruktfargen vanligvis gul, og bladene er skinnende blanke. Da kan det være bæreple eller en hybrid av denne arten vi har støtt på.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Bæreple (Málus baccáta (L.) Borkh.) er et 5-15 meter høyt, bredkronet tre eller en stor busk som finnes viltvoksende i store deler av Asia, særlig i nordøst. Arten er funnet forvillet ved Oslo og Kristiansand. I Fremmedartslista 2023 er arten plassert i kategorien LO, det vil si lav risiko for norsk natur.
Her i landet blir plantene sjelden høyere enn 3-5 meter. Trærne har kraftig, opprett vekst og slank krone i oppveksten, men etter hvert blir krona bred og greinene ofte overhengende. Skuddene er slanke og uten behåring. Middeldato for løvsprett i Ås er 6. mai (23.4.-18.5.). Bladene er 3-8 cm lange, eggformete og tilspissete. De er fintannete, blankt lysegrønne og uten behåring både på over- og undersiden. Bladskaftet er opptil 5 cm langt. Om høsten får bladene en gyllen gulfarge.
Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 28. mai (14.5.-8.6.). Blomstringen varer i om lag to uker. Blomsterknoppene er rødlige, mens blomstene er hvite, duftende og om lag 3 cm brede. De sitter i små knipper. Begeret er uten behåring, mens begerflikene er langt avsmalnende. Begerrestene faller ofte av før fruktmodning. Fruktene er 1-2 cm lange, runde og som regel gule med røde solside, men de kan også være lyserøde. De modner sjelden før i oktober. Artsepitetet baccáta betyr «med bær» eller «bæraktig».
Bæreple hører til seksjon Eumalus i epleslekta. Felles for artene i denne seksjonen er at bladene ikke er lappete og at de ligger sammenrullet i vinterknoppen.
Arten trives på solrike, godt drenerte steder, men som forvillet finner vi den gjerne i buskas i konkurranse med annen krattvegetasjon. Arten regnes som vinterherdig til sone 6.
Bæreple hybridiserer lett med andre arter i slekta, så i mange tilfeller kan det være krysninger når vi finner slike planter i grøntanlegg eller som forvillet. Arten er ikke vanlig i salg i norske planteskoler, men se Málus ‘Dolgo’, som trolig er en M. baccáta-hybrid.
