Ekte mispel er en art som kombinerer nokså store, hvite blomster i juni med frukter som kan brukes til matlaging. Arten er dessverre lite vinterherdig og derfor ikke vanlig å finne i norske grøntanlegg.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Ekte mispel (Méspilus germánica L.) er en løvfellende plante som finnes viltvoksende i Lilleasia og Kaukasus. Arten ble trolig innført til Europa svært tidlig i historien, ettersom fruktene er spiselige. Planter som utvikler seg naturlig, får vanligvis buskform, men de kan formes til én- eller flerstammete, små trær med bred krone. Fullt utviklet kan trærne bli 4-5 meter høye, og de har av og til med greintorner. Ekte mispel hører til underfamilien Maloídeae i rosefamilien. Slekta er monotypisk og står nær Cotoneáster og Crataégus. Slektsnavnet er et gammelt gresk og latinsk navn på planten eller frukten, og «mispel» er tatt i bruk for flere slekter på skandinaviske språk. Artsepitetet viser til bruk av planteslaget i tyskdominerte områder.
Greinene er overhengende der spriker som regel til flere sider. Nye årsskudd er filtbehårete. Bladene er opptil 12 cm lange, avlange til lansettformete, kort tilspissete og med kort skaft. De er matt grønne med tydelig nervatur på oversiden, har ullhår på undersiden og får guloransje høstfarge. Blomstene sitter enkeltvis eller sjeldnere parvis på korte sideskudd. De er opptil 5 cm brede, hvite femtallsblomster med 25-40 pollenblader. Fruktene er runde til svakt pæreformete steinepler med flattrykt ende. De er opptil 3 cm lange, matt brune med store begerlapper og en vid begeråpning som viser fram de tykkveggete frøene. Fruktene modner seint og blir som regel hengende på plantene etter bladfall. De er harde, og hos oss er de så snerpende at de ikke kan spises direkte fra plantene. De må ettermodnes eller fryses og tines. Da får de en frisk, syrlig smak og kan brukes til å lage marmelade, gelé eller andre spiselige produkter.
Ekte kvede trives på solrike, lune steder med godt drenert, nøytral til svakt sur jord. Arten er dessverre lite vinterherdig og kan få betydelige frostskader i kalde vintre utenfor sone 3. Vi finner av og til ekte mispel i gamle hager langs kysten i Sør-Norge.
Ekte mispel blir formert med frø, men spireprosenten er ofte dårlig. Kultivarer blir podet på en grunnstamme av hagtorn eller formert med rotstiklinger.
