Humlebøk er en nær slektning av agnbøk, og mange karaktertrekk minner om dette treslaget. Men Óstrya er lite brukt i parkene våre, så vi må som regel til en plantesamling for å finne slike treslag.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Europahumlebøk (Óstrya carpinifólia Scop.) er, som det norske navnet tilsier, en art som finnes viltvoksende i Europa, nærmere bestemt i Sør- og Sørøst-Europa, men også i Lilleasia. Slekta Óstrya hører til hasselfamilien (Coryláceae) og omfatter mindre enn ti arter.
Den nordamerikanske arten Ó. virginiána (virginiahumlebøk) skiller seg fra den europeiske bare på noen detaljer knyttet til bladene og utformingen av nøttefruktene.
Felles for humlebøkartene er at hannraklene blir ferdig utviklet om høsten, slik som hos Bétula, mens hannraklene hos Carpínus blir dannet først om våren. Dessuten har Óstrya dobbelt sagtannete og behårete blader, mens bladene hos Carpínus bare er sagtannete og nesten uten behåring. Den spesielle utformingen av humleliknende fruktstander er karakteristisk for hele slekta.
Trær av europahumlebøk er slankt kjegleformete i ungdommen, men de får etter hvert bredt eggformet krone. Viltvoksende trær kan bli opptil 20 meter høye. Her i landet blir de trolig ikke høyere enn 12-15 meter. Stammebarken hos unge trær er glatt og lysegrå. Hos eldre trær er den imidlertid gråbrun, furete og avskallende med brune flak, noe som blottlegger den oransjebrune innerbarken. Årskvisten er først behåret, men den blir snart olivenbrun og blank.
Bladene er 4 til 10 cm lange, eggformete og tilspissete, mens bladgrunnen er avrundet. Bladranden er dobbelt sagtannet med spisse tenner. Oversiden er mørkegrønn, mens undersiden er lysere og behåret på de 12-15 nerveparene. Om høsten blir bladene gule.
Trærne blomstrer i mai. Hannraklene er lange og hengende, mens hunnblomstene sitter færre sammen i enden av nyutsprungne skudd. Utover sommeren utvikler det seg en samling nøttefrukter, som hver har et hylster av svøpblader og til sammen danner en 5-7 cm lang kongleliknende fruktstand. Modne nøtter er eggformete og har en hårdusk i toppen.
Europahumlebøk er dokumentert tatt i kultur som parktre i Vest-Europa i 1724, men det har aldri blitt et vanlig innslag i grøntanleggene, i motsetning til agnbøk. Arten foretrekker en godt drenert, varm og kalkholdig jord. Plantene bør få en lysåpen plass. Óstrya virginiana har stått i universitetsparken ved NMBU i mer enn 20 år uten vinterskade. Begge artene har trolig sikker overvintring i hvert fall til sone 4.
