Trær med purpurrøde blader skiller seg ut fra mengden, særlig når fargen holder seg godt gjennom nesten hele vekstsesongen. Høstfargen hos denne prydkirsebær-kultivaren blir noe lysere, nærmest vinrød. De rosa, fylte blomstene gir i mai-juni en fin kontrast mot nye og friske, mørkerøde blader.
Tekst: Ole Billing Hansen Foto: Jeanette Brun
Trær av kultivaren Prúnus serruláta ‘Royal Burgundy’ blir trolig 5-8 meter høye og får etter hvert 2-4 meter bred, vaseformet krone med skrått opprettvoksende greiner. Unge trær har greinvinkel 20-30 grader. Hos eldre trær blir greinene noe overhengende. Stammen har først glatt, kastanjebrun bark. Siden blir den gråbrun og sprekker opp.
Modne årsskudd er lillabrune med store, ovale, gråbrune korkporer. Bladskaftet er lillarødt, 2-2,5 cm langt med én eller to lillarøde kjertler nær bladbasis. På kraftige skudd forekommer det enkelte 3-4 cm lange, spisstannete øreblader. Bladplaten er 11-14 cm lang og 5-7 cm bred, eggformet og langt tilspisset. Oversiden er purpurrød, uten behåring og glinsende, mens undersiden er mattere, men med tydelig nervatur. Fargen holder seg godt fram mot bladfall. Da blir bladene lysere. Bladranden er enkelt eller nær dobbelt sagtannet med spisse tenner.
Trærne blomstrer rikt kort tid etter løvsprett. Blomstene sitter to til fem (oftest tre) sammen. De er rosa, fylte og 3-4 cm brede. Blomsterskaftet er om lag 2 cm langt. Kronbladene er utrandete og frynsete langs den ytre delen av randen. Begeret er rørformet til klokkeformet. Begerbladene er smale og om lag 6 mm lange. Det er ukjent om kultivaren er i stand til å sette frukter, men i så fall er fruktene som hos arten; om lag 7 mm brede, nærmest runde og mørkerøde.
Kultivaren har oppstått som en mutasjon i P. serruláta ’Kanzan’ og krever som denne gode jordbunnsforhold og en varm, solrik vokseplass for å komme til sin rett hos oss. Den er nokså tolerant med hensyn til jordas beskaffenhet, men den trives best der det er relativt høy pH. Kultivaren kan plantes til sone 4.
Prydkirsebær ‘Royal Burgundy’ kan brukes som frittstående tre eller plasseres i grupper på tre eller flere trær, gjerne som kontrast til trær med grønt bladverk. Den kan egne seg i hager, parker, på torg og plasser eller som gatetre der trafikken er begrenset.
Kultivaren er vanligvis podet nær rothalsen på en grunnstamme av søtkirsebær (Prúnus ávium). Den trenger trolig ikke omfattende beskjæring, med unntak av at greiner som avviker fra treets normale kroneform, bør fjernes. Eventuell beskjæring bør utføres rett etter avblomstring. Dersom det skulle komme villskudd fra grunnstammen, må disse rives av så nær festet som mulig.
I prosjektet «Planter for norsk klima» ble kultivaren plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2006. Den har hatt noen mindre angrep av soppsykdom, men får ellers bra bedømming.
