Finnes det virkelig et planteslag som skifter bladfarge tidlig i vekstsesongen og ikke som et resultat av høstfarging? I arten virginiahegg finner vi et par slike kultivarer. Bladene er lysegrønne når de er nyutsprungne, men de skifter farge til mørkerødt i løpet av noen uker.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Virginiahegg (Prúnus virginiána L.) minner mye om vanlig hegg (P. pádus), men arten finnes viltvoksende i Nord-Amerika, særlig i nordområder av USA over grensen til Canada. Den er svært variabel og finnes i naturen både som lave busker og som opptil 7-8 meter høye, ofte flerstammete, trær med overhengende greiner. Plantene har en lei tendens til å sette mange skudd fra røtter og rothals. Årskvisten en brunlig grønn, mens eldre greiner er gråbrune. Bladene er blankt mørkegrønne, om lag 8 cm lange, bredt eggformete, brått tilspissete og fintannete. De er uten behåring med unntak av lyse hårtuster i nervehjørnene på undersiden. Bladskaftet er rødlig. Blomstringen kommer i mai-juni. Blomstene er om lag 1 cm brede, hvite og sitter i hengende klaser med opptil 30 blomster. Fruktene er runde og mørkt purpurrøde til nærmest svarte.
Innen arten forekommer det enkelte planter med gule eller lyserøde frukter. Virginiahegg skal ha blitt plantet en del i grøntanlegg på 1950- og 60-tallet, i det minste i Sverige, fordi den ble regnet som ikke mottakelig for angrep av spinnmidd. I dag er arten lite brukt i grøntanlegg, særlig fordi det er vanskelig å kontrollere framveksten av rotskudd. Et par kultivarer med spesiell bladfarge er imidlertid av interesse.
Kultivaren Prúnus virginiána ’Shubert’ har blader som skifter fra lysegrønt til mørkerødt etter hvert som de utvikler seg. Trærne blir 8-10 meter høye. De første årene har de slankt kjegleformet krone, men etter hvert blir krona bred og litt uryddig. Kultivaren ble funnet av planteskolemannen Shubert i Will Nurseries omkring 1950.
P. virginiána ’Canada Red’ er en kultivar av nyere opprinnelse. Den har samme bladfargeutvikling som P. virginiána ’Shubert’, men den har bedre kroneform. Begge kultivarene kan formes som busker, men i grøntanlegg er det mest interessant med énstammete kronetrær. Den stadige danningen av rotskudd kan innebære en del skjøtselsarbeid. Både arten og kultivarene regnes som vinterherdige til sone 6.
P. virginiána ’Shubert’ skal kunne formeres sortsekte med frø.
NB! Kultivarnavnet er ofte feilskrevet som ‘Schubert’.
