På grunn av en rustsopp som vertveksler med kornarter har geitved vært lite plantet, men bare vi holder oss utenfor korndistriktene, kan arten egne seg i kratt eller som undervegetasjon ved leplanting.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Rhámnus cathártica L. har stor geografisk utbredelse og finnes viltvoksende i tempererte deler av Europa, Asia og Nord-Afrika. Her i landet finner vi arten i varme skogkanter og kratt på kalkrik grunn, særlig i lavlandet på Østlandet.
Geitved er en løvfellende, særbo busk eller et 2-4 meter høyt, som regel flerstammet, tre. Knopper og blader sitter motstilt eller skruestilt. Vinterknoppene har knoppskjell. Langskuddene er lysegrå og ender ofte i en torn eller tornaktig spiss. Kortskuddene er knudrete og ender i en knopp. I barken finnes hvite trevler som minner om raggen hos geit. Bladene er 4 til 7 cm lange, ovale til bredt eggformete og fint sagtannete. Blomstene sitter i en tett, skjermformet kvast. De er énkjønnete, 4-tallige og grønnlige. Steinfruktene er runde og endrer farge fra grønn til svart under modning.
Arten er vert for rustsoppen Puccinea coronata, som er skadegjører på korn og andre grasarter. I en periode var det derfor forbudt å plante arten, og vi bør fortsatt ikke plante geitved i distrikter hvor det dyrkes korn. Men arten er vinterherdig, nøysom, vindtolerant og tåler å vokse i skygge, selv om utviklingen er best når plantene står soleksponert. Plantene kan klare seg bra på steder med skrinn jord, som sand eller der jorddekket er tynt.
Geitved har tradisjonelt vært brukt til farging av ull, noe som gir en grønn farge. Av bærene har det vært framstilt avføringsmiddel, og trekull laget av veden har vært brukt til å framstille krutt.
Familien Rhamnáceae omfatter 53 slekter og 875 arter. Her i landet finner vi bare de to artene geitved og trollhegg (Frángula álnus) viltvoksende. Slektsnavnet er gresk og har vært brukt om ulike busker med torner. Cathártica betyr avførende og viser til tradisjonell medisinsk bruk av fruktene. Det norske navnet geitved viser til trevlene i barken.
