Aesculus flava – hestekastanje med gule blomster


Aesculus flava har gule blomster og blanke, mørkegrønne blader.

Hestekastanjetrær er et vanlig innslag i bymiljøer. De storvokste trærne imponerer med litt fremmedartet blomstring i byens parker, men vi finner dem også som gatetrær. Som regel dreier det seg om arten med de hvite blomstene, innført fra fjellområder på Balkan. Noen steder er også hybriden med de røde eller rosa blomstene plantet. Men i våre parker er det svært sjelden vi ser hestekastanje med gule blomster.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Arten med de gule blomstene stammer fra Nord-Amerika, nærmere bestemt de østlige områdene fra Pennsylvania og sør til Georgia og videre innover i landet til Illinois. Det gjeldende botaniske navnet er Aesculus flava Soland., men arten har også vært kalt Aesculus octandra Marsh. og Aesculus lutea Wangenh. Både «flava» og «lutea» viser til den gule blomsterfargen.

To eksemplarer av Aesculus flava i NMBU-parken er frøplanter av et åpent pollinert morindivid i en tysk plantesamling. De har rosa og lysegul blomsterfarge (se nedenfor) og kan være hybridavkom, for fargen avviker fra den rent gule vi gjerne finner hos gulhestekastanje.

Gulhestekastanje blir i naturen et opptil 20-30 meter høyt tre. Trærne finnes ofte i bestand med andre løvtreslag, men når de står fritt, blir krona bred. Stammebarken er mørkebrun og sprekker opp i langsgående furer. I motsetning til hos vanlig hestekastanje er vinterknoppene gråbrune, glatte og ikke klebrige. Bladene er fem- til sjukoplete. Småbladene er ovale til omvendt eggformete, fintannete og 8-12 cm lange. Før bladene er fullt utviklet har de ofte en brunlig behåring, men utover i sesongen er de snaue, blanke og mørkegrønne. Om høsten får bladene guloransje til rustrød farge.

Trærne blomstrer hos oss i første halvdel av juni. Blomstene sitter i opprette, 10-15 cm lange topper. Hver blomst er om lag 3 cm lang og har fire ulikt utformete, gulgrønne kronblader med frynsete rand. På innsiden av det øverste kronbladet er det en brunrød til purpurfarget tegning. De syv pollenbladene er kortere enn kronbladene. Fruktemne og blomsterskaft har kjertelhår. Fruktene er 5-6 cm brede, runde, glatte og uten pigger. Hver frukt inneholder vanligvis to frø. Disse er giftige for mennesker.

Individer med rosa til røde blomster forekommer og regnes til formen virginiaca (Sarg.) Fernald. I naturen og i plantesamlinger kan det oppstå hybrider med den sørlige nordamerikanske arten Aesculus pavia L. Slike hybrider går under navnet Aesculus x hybrida DC. og kan også ha rødlige blomster.

Aesculus flava ble innført til Europa og England i 1764. Arten er sjelden plantet i Skandinavia, og trærne blir trolig ikke høyere enn 10-12 meter hos oss92. Men hestekastanje med gule blomster sees ganske ofte i Storbritannia. Et par eksemplarer har stått i universitetsparken i Ås i 25 år og har de siste årene blomstret årvisst. Plantene kan regnes som vinterherdige til sone 3-4, men voksestedet bør være lunt, også fordi de store bladene lett blir skadet når trærne står utsatt for vind. Arten foretrekker voksesteder med jevn fuktighet og næringsrik jord.

Innkjøpte trær kan være podet på en grunnstamme av vanlig hestekastanje, noe som noen ganger gir problemer med villskudd. Derfor blir det anbefalt å bruke frøformerte trær.

Kilder
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P.E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, Bd. I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 pp. ISBN 3-489-71222-6
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6