Hvitgran-kultivaren Pícea glaúca ‘Conica’ har fått populærnavn som «kjeglegran» og «sukkertoppgran». Begge er navn som beskriver den strengt kjegleformete (koniske), kompakte veksten.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Klonen ble funnet i fjellene ved Lake Laggan i Canada av dendrologene A. Rehder og J.G. Jack i 1904. Kultivaren hører til P. glaúca var. albertiána (S. Brown) Sarg. og kan bli opptil 4 meter høy, men den vokser svært seint, med årsskudd som bare er noen cm lange. Her i landet blir den sjelden særlig høyere enn 2 meter.
Nålene er juvenile, 11-15 mm lange og svært smale. De står mer ut fra kvisten og er mykere enn hos arten. Kultivaren er nokså ustabil, og flere mutasjoner fra kultivaren har fått egne navn og er markedsført som nye kultivarer. Ikke sjelden muterer sideknopper tilbake til arten, slik at det blir dannet kraftige greiner ut fra den regelmessige kjeglen. Slike greiner bør vi fjerne snarest mulig. Dessverre er kultivaren nokså utsatt for angrep av bartrespinnmidd, som fører til at nålene først blir grålige og siden brune og faller av. Kultivaren kan også lett bli svidd av sterk vårsol når det fortsatt er frossen jord. Skygging med strie av solsiden er et godt forebyggende tiltak. «Kjeglegran» er en av de dvergkoniferene som blir plantet oftest. Den strengt regelmessige formen gjør at vi bør plassere den med omhu, og den bør få lys inn fra alle kanter, ellers mister den baret der lystilgangen blir for liten. Vi kan plante P. glaúca ‘Conica’ til sone 6. Kultivaren trives godt i kyststrøk.
