En sjelden gang finner vi vinbladlønn i norske grøntanlegg, først og fremst i botaniske hager og andre plantesamlinger. Arten har imidlertid stor prydverdi; gjennom sommeren har plantene røde skuddtopper og om høsten får bladene sterke høstfarger. Den bør ha potensial til å bli brukt mer – som et lite parktre.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Vinbladlønn (Ácer cissifólium (Sieb. et Zucc.) K.Koch) blir regnet til seksjon Negúndo og serie Cissifólia i lønneslekta. Arten har en del fellestrekk med den mer kjente arten asklønn (Ácer negúndo), og da vinbladlønn ble funnet i Japan, ble den først beskrevet som denne. Men i allerede i 1864 fikk den status som egen art. Vinbladlønn er særbo i likhet med asklønn. I Europa skal det være flest hunnplanter i kultur.
Vinterkvisten er grå og glatt, mens unge årsskudd har røde flekker og behåring. Vinterknoppene har få knoppskjell. Bladene er trekoplete, og hvert småblad har et nokså tynt, rødlig skaft. Småbladene er 5-8 cm lange, eggformete, grovt og ujevnt rundtannete og langt tilspissete. De er uten behåring med unntak av hårdusker i nervehjørnene på undersiden. Unge blader er røde, men de skifter farge til grønt innen de er fullt utviklet. De røde skuddtoppene bidrar med prydverdi gjennom hele sommeren. Om høsten skifter soleksponerte blader farge til vakkert guloransje eller oransjerødt, mens skyggeblader blir lysegule.
Blomstringen kommer etter bladsprett i mai. Blomstene sitter i endestilte, tette klaser. De er små, fullstendige, firetallige og gule. Fruktene er om lag 3 cm lange og 1 cm brede. De danner 60 graders vinkel med hverandre. Trærne kan sette en stor mengde frukter, men de fleste er partenokarpe, ettersom hann- og hunnplanter sjelden er plantet sammen.
Arten finnes viltvoksende i fjellskog fra Hokkaido til sentrale deler av Kyushu i Japan. Der foretrekker den jevnt fuktig jord med middels til lav surhetsgrad. Jorda må ikke tørke helt ut, og trærne bør stå skjermet for vind. Trær i naturen i Japan blir 8-12 meter høye, mens vi kan regne med 4-8 meter for utvokste trær eller busker under norske forhold. Arten har greid seg uten vinterskade i flere år i sone 4. Den er derfor trolig mer vinterherdig enn det som er antatt tidligere.
