Acer griseum – lønn med dekorativ stammebark

Ácer gríseum blir et lite, bredkronet tre med interessant bark. Foto fra SLU Alnarp i Sverige i 2017

Papirlønn har to viktige prydverdier – kanelbrun ytterbark som sprekker opp og krøller seg, og høstfarger i røde nyanser. Til tross for disse dekorative egenskapene er det sjelden vi ser treslaget i norske grøntanlegg, noe som blant annet skyldes at trærne er vriene å produsere.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Ytterbarken hos to år gamle og eldre kvister og greiner løsner og viser en fargekontrast mot barklaget under.

Papirlønn (Ácer gríseum (Franchet) Pax) finnes viltvoksende i et stort område i de sentrale delene av Kina. Der kan vi finne opptil 10-12 meter høye, løvfellende trær med slank krone og avskallende, oransjebrun til kanelbrun bark. Ytterbarken begynner å løsne i tynne flak allerede fra kvisten er to år gammel. Etter hvert får stamme og hovedgreiner et særpreget utseende av sammenkrøllete rester av ytterbark, noe som særlig blir lagt merke til om vinteren når trærne står uten bladverk.

Vinterknoppene er små og mørke. Unge skudd er behåret, men behåringen forsvinner tidlig. Bladene har tre 3-8 cm lange småblader, og endesmåbladet er vanligvis noe større enn de øvrige. Småbladene sitter på kort skaft og har tre til fem grove tenner. Bladene er grønne og har matt, blåliggrønn underside. Under tørre forhold blir bladranden ofte brunsvart. Bladverket får høstfarger i oransje og rødt til mørkerødt.

Blomstringen er ofte sparsom. Blomstene er femtallige og gule. De er ofte enkjønnete, og fruktene er som oftest partenokarpe. Frukter med frø har svært hardt skall og krever stratifisering for å spire. Noen ganger har bare én av hundre frukter frø som kan gi opphav til levedyktig frøplante. Fruktvingene sitter i om lag 90 graders vinkel til hverandre.

Stamme og eldre greiner har partier med krøllete ytterbark som har løsnet fra stammen.

Ácer gríseum hører til seksjon Trifoliáta og serie Grísea i lønneslekta. Artsepitetet gríseum betyr grå. Papirlønn er en svært ensartet art uten varieteter og heller ingen kultivarer. Arten var ikke kjent i Europa før på begynnelsen av 1900-tallet. Plantesamleren Ernest Wilson introduserte den etter en ekspedisjon til Kina i 1901. Papirlønn er fortsatt nokså sjelden plantet, for plantene setter få spiredyktige frø, og det er vanskelig å få stiklinger til å danne røtter. Her i landet finner vi papirlønn først og fremst som et lite tre i plantesamlinger. De fleste trærne får bred, avrundet krone. Plantene skal være tolerante med hensyn jordbunnsforhold. Det viktigste er at plantestedet er godt drenert. Vinterherdigheten er lite kjent, men arten bør kunne prøves til sone 4.

 

Kilder

Dirr, M.A. 2011. Dirr’s encyclopedia of trees and shrubs. Timber Press, Portland London.  951 s. ISBN 978-0-88182-901-0
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, bind I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 s. ISBN 3-489-71222-6
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
van Gelderen, D.M.; de Jong, P.C.; Oterdoom, H.J. 1994. Maples of the world. Timber Press, Oregon, USA. 458 s. ISBN 0-88192-000-2