Acer platanoides ‘Columnare’ – spisslønn med kompakt krone

Innen spisslønn er det valgt ut en rekke kultivarer, også noen som vokser opprett og har redusert tilvekst både i høyde og bredde. Disse egner seg på steder hvor det er begrenset plass til artens ellers voluminøse trekrone.

Tekst: Ole Billing Hansen

Kultivaren Ácer platanoídes ‘Columnare’ skiller seg ikke ut ifra arten med hensyn til de fleste karaktertrekkene vi finner hos spisslønn. Men den har opprettvoksende greiner, og unge trær får slankt eggformet krone. Eldre trær har bredere, mer oval kronefasong. Slike treslag egner seg godt i miljøer der det ikke er plass til en stor krone. Årstilveksten er mindre enn det som er vanlig for arten, og bladverket er noe mindre og mørkere. Trærne blir trolig bare om lag 15 meter høye med 4-6 meter bred krone. Unge trær av kultivaren har greinvinkel på om lag 40 grader. De danner som regel en gjennomgående stamme og noen få, grove, nokså opprette sidegreiner. På disse vokser det ut en rekke korte, nærmest horisontale sidegreiner. Stammebarken er mørkegrå og etter hvert furete med langsgående sprekker.

Som andre spisslønn trives kultivaren i kalkrik jord, men den tåler også lavere pH-verdier. Den egner seg imidlertid ikke på steder med dårlig drenering eller på stiv leirjord. Spisslønn er ganske enkel å etablere, men trærne er utsatt for tørkeskade i etableringsfasen og må vannes jevnlig. Trær med etableringsproblemer bruker lang tid på å komme i god vekst igjen. Når trærne er godt etablert, er det vanlig å anse spisslønn som svært tørketolerant.

Kultivaren regnes som vinterherdig til sone 4 både i innlandet og langs kysten. Oppsprekking av stammebark forekommer noen ganger hos spisslønn. Det kan skyldes ustabile temperaturforhold etter at sevjen har begynt å stige og kambiet begynner å vokse om våren. I frostnetter kan kambiet da bli skadd, noe som fører til at barken løsner fra veden.

Spisslønn ‘Columnare’ ble plantet i universitetsparken ved NMBU i Ås i 2003. I prosjektet «Planter for norsk klima» ble kultivaren etablert i Treforsøksparken i 2006. Trærne har klart seg bra med bare mindre frostskade i enkelte skuddspisser.

Den opprinnelige kultivaren ble oppformert av den belgiske planteskolen Simon Louis Frères i Metz i 1855, men den er ikke registrert markedsført før i 1878/79. Den tyske planteskolen Ley har valgt ut tre typer av kultivaren, kalt type I, II og III. Disse kan ha oppstått som mutasjoner i den opprinnelige klonen, som har vært oppformert i om lag 150 år. De tre klonene skiller seg noe fra hverandre med hensyn til veksthastighet og kroneform.

Kultivaren blir ofte podet i 150-200 cm høyde på en grunnstamme av arten. Grunnstammen utgjør da stammen til treet. Dersom trærne derimot blir podet nær rothalsen, blir de vanligvis flerstammete med 15-20 meter høy, opprett og bredt søyleformet krone.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Gilman, E.F.; Watson, D.G. 1993. Acer platanoides ’Columnare’ – ’Columnare’ Norway Maple. US Forest Service Fact Sheet ST-31. 4 pp. (http://hort.ufl.edu/trees/ACEPLAD.pdf)
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, Bd. I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 pp. ISBN 3-489-71222-6
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (II). park & anlegg 12(6):18-23
van der Sluis, B.; Schalk, G.; Hiemstra, J. 2008. Acer platanoides: hoog gewaardeerd, veel gebruikt. De Boomkwekerij 31/32-2008:22-24 (http://documents.plant.wur.nl/straatbomen/artikelen/Acer2008.pdf)
van Gelderen, D.M.; de Jong, P.C.; Oterdoom, H.J. 1994. Maples of the world. Timber Press, Oregon, USA. 458 pp. ISBN 0-88192-000-2