Acer platanoides ‘Royal Red’ – rødbladet spisslønn


I forbindelse med at kronprins Haakon var til stede ved markeringen av overgangen fra Norges landbrukshøgskole til Universitetet for miljø- og biovitenskap i 2005, ble det plantet syv trær av spisslønnkultivaren ‘Royal Red’ i en sirkel i universitetsparken. Foto: Ole Billing Hansen

I naturen forekommer i svært sjeldne tilfeller spisslønnplanter med mørkerøde blader. Noen slike er tatt vare på og oppformert ved poding. For tiden er den amerikanske kultivaren ‘Royal Red’ den vanligste i sortimentet.

Tekst: Ole Billing Hansen

Ácer platanoídes L. ‘Royal Red’ har blader som under utvikling er friskt purpurrøde og som etter hvert som de modner, blir mørkt purpurrøde. Trær med slik bladfarge blir ofte kalt «blodlønn». Blomstene er gule, men de har ofte et rødlig skjær. Ettersom spisslønn begynner å blomstre på naken kvist om våren, er trærne svært dekorative også under blomstringen, før og mens bladene folder seg ut.

Prydverdien hos Acer platanoides ‘Royal Red’ er særlig stor under blomstring og bladsprett om våren. Foto: Jeanette Brun’

Bladene er, som hos de fleste andre spisslønn, 10-20 cm brede og har 5-7 lapper. Lappene er tilspisset og har uregelmessige, grove tenner. Bladskaftene er 6-20 cm lange og inneholder melkesaft. Blomstringen i lavereliggende områder på Østlandet begynner vanligvis første uke i mai. Blomstene sitter i endestilte halvskjermer, som er opprette og inneholder mange blomster. Hver blomst er under én cm bred, mens «nesefruktene» er rødlige, hengende og 3-6 cm lange.

Blomstene hos rødbladet spisslønn har ofte et rødlig skjær. Foto: Jeanette Brun’

En svakhet ved de rødbladete kultivarene av spisslønn er at mjøldoggangrep blir svært synlig mot de mørke bladflatene. Også kultivaren ‘Royal Red’ er noe utsatt for angrep av mjøldogg (forårsaket av soppen Sawadaea tulasnei syn. Uncinula tulasnei) utover i vekstsesongen, men den skal være sterkere og friskere enn Á. platanoídes ’Faassen’s Black’. Sistnevnte kultivar, utvalgt av brødrene Tips i Herck-de-Stad, Belgia i 1937, dominerte det skandinaviske markedet tidligere. ‘Royal Red’ ble valgt ut blant frøplanter av Holmason i USA tidlig på 1960-tallet og ble introdusert i det norske sortimentet etter tusenårsskiftet.

Om høsten går bladfargen hos rødbladet spisslønn over fra mørkt purpurrød til en lysere, litt mer brunlig purpurfarge. Foto: Ole Billing Hansen

Trærne blir om lag 15 meter høye og raskt for store for dagens små hager. De er nok vanligere å finne som parktrær og eventuelt som tuntre. Trærne blir sjelden eldre enn 150 år gamle. I naturen finner vi ofte spisslønn i tørr skog og urer, gjerne på steder med varmt lokalklima. Arten tåler kalkrik jord. Spisslønn bør ikke beskjæres på ettervinter og vår. Da vil trærne blø, det vil si at sevja pipler ut av sårflatene. Det er som regel behov for oppbyggingsbeskjæring, for det er ikke uvanlig at trærne utvikler konkurrerende toppskudd med spiss greinvinkel. Uansett bør beskjæring utføres utpå sommeren, og trærne bør vanligvis bare beskjæres forsiktig for ikke å ødelegge den naturlige kroneformen. Rødbladete kultivarer av spisslønn regnes som vinterherdige til sone 5.

Á. platanoídes ‘Royal Red’ ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2006. Ti år seinere ble kultivaren bedømt som nokså god. Det ble observert mindre frostskader på skudd og stamme, samt angrep av mjøldogg og tjæreflekk (forårsaket av soppen Rhytisma acerinum).

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Hansen, O.B. 2008. Landskapsplanter – lignoser i emnet PHG213. 2. utgave. Boksmia, Ås – UMB. 406 s.
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.
Talgø, V.; Stensvand, A.; Solfjeld, I. 2007. Mjøldogg på lønn. park & anlegg 6(4):26-27