Acer shirasawanum – et busktre med kultivarer og høstfarger i gyllengult

De vanligst brukte kultivarene av Ácer shirasawánum har gulaktige blader gjennom hele vekstsesongen. Foto fra England i 2017

Dersom vi har et grøntanlegg med østasiatiske arter som viftelønn og japanlønn, kan det være en god idé å supplere med japangyllenlønn, også kalt måneskinnslønn. Det bidrar til å utvide paletten av bladfarger. Som regel utgjør supplementet da busker eller små, flerstammete trær.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Ácer shirasawánum Koidzumi tilhører seksjon Palmáta og serien Palmáta i lønneslekta. Arten står nær viftelønn (Ácer palmátum), som den kan forveksles med. Enkelte kultivarer, som tidligere har vært ført til viftelønn, er egentlig japangyllenlønn, så arten er på langt nær så uvanlig i kultur som en tidligere har trodd. Arten finnes viltvoksende 1200 til 1800 moh. i den sørlige delen av Honshu i Japan. Artsepitetet er etter den japanske botanikeren Homi Shirasawa (1868-1947).

Japangyllenlønn blir et lite tre. Som viltvoksende kan det bli opptil 15 meter høyt, men i kultur blir høyden under halvparten, ofte bare 3-4 meter. Krona er som regel bredere enn den er høy. Stammebarken er grå til gråbrun. Greinene er glatte og har gjerne små, hvite prikker. Vinterknoppene har få knoppskjell. Bladene er 9-12 cm brede, har ni til 11 spisse lapper og hjerteformet bladgrunn. De har spiss tanning eller kan være dobbelt sagtannete. Oversiden er uten behåring, mens undersiden kan ha hårdusker der hovednervene samler seg mot bladfestet. Bladranden er ofte rødflekkete, og bladskaftet er om lag 5 cm langt og uten behåring. Bladene får gyllengule høstfarger.

Blomstene sitter endestilt i en opprettstående blomsterstand, noe som skiller arten fra andre arter i gruppen. Hver blomst har purpurrøde begerblader og gulhvite kronblader. Også fruktstanden vokser opprett. Samaraene er 2-3 cm lange, danner om lag 120 graders vinkel og sitter ganske få samlet.

I hager og parker finner vi som regel kultivarer av arten, og de fleste av disse har bred buskform. Med sine gule farger kan de gi god kontrast til andre lønneslag med rødt bladverk eller rødoransje høstfarger.

De japanske artene av lønn bør plantes i godt drenert jord som ikke tørker raskt ut. Plantene tåler ikke å stå på steder der jorda blir vannmettet om vinteren. Dekking med et porøst, organisk materiale beskytter det grunne rotsystemet mot frostskader. Japangyllenlønn trives best i nøytral til svakt sur jord, gjerne i halvskygge. Vi har ikke lang erfaring med arten, men vi kan trolig regne den som fullt vinterherdig i kyststrøk i sone 4.

Kilder

Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, Bd. I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 pp. ISBN 3-489-71222-6
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6
van Gelderen, D.M.; de Jong, P.C.; Oterdoom, H.J. 1994. Maples of the world. Timber Press, Oregon, USA. 458 s. ISBN 0-88192-000-2