Hybriden mellom rødlønn (Ácer rúbrum) og sølvlønn (Á. saccharínum) har karaktertrekk fra begge foreldrene, men den viktigste prydegenskapen, flotte høstfarger i oransjerødt, kommer særlig fra rødlønn.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Foreldreartene finnes viltvoksende i Nord-Amerika, og hybrider mellom dem forekommer i naturen. Men fra 1933 har det også vært gjennomført foredlingsprogram med kontrollerte krysninger av de to artene. Hybriden er oppkalt etter den første foredleren; Oliver M. Freeman ved US National Arboretum i Washington DC. Hybriden ble beskrevet av botanikeren Murray i 1969.
Stammebarken er sølvgrå, mens greinene er gråbrune. Bladene er mindre enn hos Á. saccharínum og med dypere fliker, men grunnformen er den samme. Fruktene er 3-6 cm lange og som regel sterile. To av de amerikanske kultivarene har fått en plass i det norske sortimentet:
Ácer x freemánii ‘Armstrong’ ble funnet og tatt vare på av Newton Armstrong i 1947. Kultivaren ble gitt navn og markedsført av Scanlon i Ohio fra 1951. Den blir av noen fagfolk ført til Ácer rúbrum. Kultivaren er blant de mest vanlige av denne typen lønn i USA. Den har opprettvoksende skudd og greiner og danner en slank, eggformet krone. Dermed er den godt egnet i trange gater, og amerikanske erfaringer tilsier at rotsystemet ikke skaper problemer på fortau ved at asfalten blir ujevn, slik som mange andre treslag gjør. Høstfargen er sterkt oransjerød.
Ácer x freemánii ‘Jeffersred’ (Autumn Blaze™) har sitt opphav i Ohio, hvor Jeffers valgte den ut i 1980. Kultivaren utmerker seg med flott høstfarge, selv om den varierer noe fra år til år her i landet. Trærne er rasktvoksende, og krona blir noe bredere og mer åpen enn hos Á. x freemánii ‘Armstrong’. Bladene minner mest om blader hos Á. saccharínum. Denne kultivaren er plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2010 og i Dronning Eufemias gate i Oslo i 2015. Erfaringen med treslaget er svært god begge steder.
Både rødlønn og sølvlønn finnes i naturen på steder med jevnt fuktig, moldrik jord med nokså lav pH. Vi må regne med at også hybriden trives best under slike forhold og at tilveksten på tørre steder kan bli liten. Kultivarer av denne hybriden er foreløpig ikke plantet så mange steder her i landet. Det er derfor vanskelig å fastslå vinterherdigheten, men det ser ut til at den klarer seg godt til sone 4.
