Gråor er særlig egnet til revegetering, til planting langs vei og på ekstensivt skjøttede arealer. Ettersom vekstavslutningen er daglengdestyrt, er det viktig å velge en frøkilde med opphav fra en breddegrad som ikke er vesentlig forskjellig fra plantestedet.
Tekst: Ole Billing Hansen
Gråor (Álnus incána (L.) Moench) finnes viltvoksende i Europa og Kaukasus og er en nokså variabel art. Her i landet blir den delt i to underarter: Á. incána ssp. incána – vanlig gråor blir et 3-12 meter høyt tre som særlig forekommer i lavlandet. Der finnes gråor ofte på flommark og i fuktige lier, men også på tørrere steder. Á. incána ssp. kolaënsis – kolagråor blir en busk eller et opptil 4 meter høyt tre. Underarten er vanlig i fjellet i Sør-Norge, samt i Troms og Finnmark. Der er bekkedrag og myrkanter typiske voksesteder.
I mildere klima kan gråor bli opptil 20 meter høye, sjelden opp mot 30 meter høye trær med kjegleformet krone. Barken er glatt og lysegrå, selv på ganske tykke greiner og stammer. Kjerneveden er rødlig. Småkvister blir lett brutt av.
Kvisten har lyse korkporer, og tverrsnittet av kvistene er ofte trekantet, særlig i den øvre delen av årsskuddet. De 6-9 mm lange, butt eggformete og vanligvis skaftete vinterknoppene er grå av tett, kort behåring. Årsskuddet mangler ekte endeknopp. Bladene sitter skruestilt. Ørebladene faller som regel tidlig av. Bladskaftet er 1,5-2 cm langt, mens bladplaten er 4-10 cm lang, bredt eggformet eller oval, med spiss eller avrundet bladspiss. Bladene er dobbelt sagtannete, med de største tennene der hver av de ni til 14 parene med sidenerver ender. Bladoversiden er matt grønn, mens undersiden er snau eller med hvitgrå behåring.
Både hann- og hunnrakler blir dannet om høsten, og trærne blomstrer før løvsprett våren etter. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 7. april, men blomstringen kan begynne allerede omkring 10. mars eller ikke før i månedsskiftet april-mai dersom været er kaldt. Løvsprett kommer omtrent én måned etter begynnende blomstring. Hannraklene er 5-10 cm lange og sitter i grupper på tre eller fire. Hunnraklene er sittende eller kortskaftet og finnes fire til 12 sammen. De modne, ovale «orekonglene» blir sittende på treet hele vinteren, mens de små, flate, vingenøttfruktene blir spredd med vind i tørre perioder gjennom høst og vinter.
De fleste arter av Álnus lever i symbiose med nitrogenfikserende Fránkia-bakterier i knoller på røttene. Gråor er dermed ikke avhengig av tilførsel av nitrogengjødsel. På grunn av den gode nitrogentilgangen holder bladene seg grønne helt til bladfall om høsten. Felte, råtnende blader er en god nitrogenkilde for andre planter etter hvert som næringsstoffene blir frigjort. Hos oss er gråor en viktig pionérplante på næringsfattig jordbunn. Som andre pionérplanter er arten lyselskende. Den vokser bra på fuktige steder, men tåler også tørre vokseforhold. Vi finner den blant annet i grustak og urer.
Gråor vokser raskt. Derfor kan arten brukes til revegetering der en ønsker vegetasjonsetablering fort. I naturen danner plantene gjerne nokså uryddige kratt, men ved oppstamming og beskjæring kan vi om ønskelig lage ryddigere bestand av stammetrær. Gråor kan også brukes som ammeplanter ved léplanting. Som pionérart kan den fremme gjenveksten av andre treslag.
Gråor kan være vanskelig å plante om, og trær bør ikke handteres barrot. Etablerte trær tåler kraftig beskjæring og bryter godt fra stubber. Plantene setter rikelig med rotskudd, og arten kan bli ugrasaktig og uønsket krattdannende. Trærne blir sjelden eldre enn 80-100 år gamle, men opptil 150-200 år gamle trær finnes av og til. Or produserer store mengder pollen. Etter bjørk er oreartene de viktigste allergiframkallende planteslagene om våren her i landet.
Arten regnes som herdig til sone 8, men valg av egnet frøkilde er svært viktig.
