Carpinus betulus ’Fastigiata’ m.fl. – agnbøk med slank eller kompakt krone

Det finnes flere opprettvoksende kultivarer av agnbøk på markedet, men kultivaren ’Fastigiata’ har vært den vanligste å se i grøntanlegg fram til nå. Denne kultivaren har vært markedsført siden 1880-årene og er et verdifullt treslag i parker, på torg og til bruk i trerekker.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Agnbøk (Carpínus bétulus L.) er et europeisk treslag som kan bli opptil 20 meter høyt. Arten er ikke viltvoksende her i landet, men finnes i Danmark og Sør-Sverige. Trær med slank krone forekommer av og til i naturen, og noen slike er tatt vare på, formert opp og er blitt brukt i grøntanlegg i lang tid. Kultivaren C. bétulus ‘Fastigiata’ beholder de første 20-30 årene en slank, eggformet krone med opprette greiner og sterk, men ikke gjennomgående, stamme. Etter hvert som trærne blir eldre, blir krona bredere, og til slutt kan den bli bredere enn høy, men trærne skiller seg likevel fra arten ved tettere vekst og mer symmetrisk krone. Fra Nederland blir det opplyst at C. bétulus ’Fastigiata’ kan nå 16-18 meters høyde med en kronebredde på 13-15 meter. Dersom man ønsker å holde krona slank, må beskjæringen begynne tidlig og utføres regelmessig. Om man ikke ønsker å beskjære krona, må man ta høyde for trærnes endelige størrelse, ettersom en omfattende kronereduksjon av store trær sjelden gir akseptabelt resultat.

Agnbøk-kultivar med kompakt krone nær Oljemuseet i Stavanger.

Kultivaren ble trolig introdusert av den tyske planteskolen Herman Hesse under navnet C. bétulus ’Pyramidalis’. Noen år etter kom også C. bétulus ’Columnaris’, med litt seinere vekst og enda slankere krone. I dag nytter vi i tillegg C. bétulus ’Frans Fontaine’ som ble introdusert av en tidligere bygartner i den nederlandske byen Eindhoven. Det opprinnelige mortreet av denne kultivaren ble funnet i en planting av C. bétulus ’Columnaris’ og er trolig en mutasjon. Unge trær har noe løs kronestruktur, og toppskuddene er ikke så rette som hos C. bétulus ’Fastigiata’. Etter hvert blir krona tettere og slankt eggformet. Denne nederlandske kultivaren ser ut til å beholde slank krone lenger enn andre opprettvoksende kultivarer av agnbøk og vil kunne overta en større andel av markedet.

Selv om greinvinklene hos agnbøk med kompakt krone blir spisse og kvistene er tynne, ser det ikke ut til at treslaget er spesielt utsatt for greinbrekk. Herdigheten er som hos arten. Det vil si at vi kan regne med sikker overvintring til sone 4.

Carpinus betulus blomstrer omtrent samtidig med løvsprett.

I 2007 ble fire ulike kultivarer av agnbøk med slank og kompakt krone plantet i Treforsøksparken ved NMBU. Av disse ble C. bétulus ‘Columnaris’, C. bétulus ‘Fastigiata’ og C. bétulus ‘Fastigiata Monument’ vurdert som svært bra etter ni års prøving, mens C. bétulus ‘Frans Fontaine’ bare fikk karakteren Nokså god. Dette skyldtes noe vinterskade på skudd og stamme, samt vekststagnasjon utover i prøveperioden.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2012. Treforsøksparken, UMB: Vinterskader i årene 2008-2012. park & anlegg 11(5):48-52
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (I). park & anlegg 12(5):34-39
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.