Når vi ikke har plass til et stort sedertre i hagen, kan en kultivar med hengende greiner være en mulighet.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Hengeformen av himalayaseder (Cédrus deodára (Lamb.) G.Don) har vært i kultur i Europa siden slutten av 1800-tallet, og det er slett ikke uvanlig å se den i parker og privathager i Storbritannia og på kontinentet. De genetiske egenskapene tilsier en krypende, markdekkende plante, så for å lage et tre med hengende greiner, må planteskolene sette inn podekvist i ønsket stammehøyde på en grunnstamme av arten. Alle skudd og greiner fra podingen streber nedover. Kroneformen blir dermed som en slank parasoll hos unge planter, men etter hvert som skudd og greiner når ned til bakken, skjuler de stammen, slik at treet får såteform.
Himalayaseder og artens kultivarer har tradisjonelt vært lite brukt hos oss. Det skyldes først og fremst svak vinterherdighet. Vi kan ikke regne kultivaren som sikker vinterherdig ut over sone 2. Trærne bør plantes på lune steder med godt drenert jord, men gjerne stå soleksponert.
