Juglans cinerea – et mer vinterherdig valnøttre for byens parker


Frittstående trær av Juglans cinerea får bred krone og kan hos oss bli 12-18 meter høye. Universitetsparken i Ås 2004. Foto: Jeanette Brun

Arten ekte valnøtt (matvalnøtt – Júglans régia) har sin nordgrense for kommersiell dyrking omtrent ved Paris og Warszawa. Enkelte steder her i landet finner vi likevel store trær av denne nokså eksotiske arten. Det er ofte større vinterherdighet hos andre representanter for slekta. Smørvalnøtt er ett slikt eksempel.

Tekst: Ole Billing Hansen

Under blomstringen i mai-juni er de hengende raklene med hannblomster hos smørvalnøtt mest framtredende, mens hunnblomstene i enden av årsskuddet er heller anonyme. Foto: Jeanette Brun

Valnøttslekta (Júglans) omfatter om lag 15 arter. De fleste finnes viltvoksende på sørligere breddegrader, og hos oss kan vi ikke regne med årviss eller særlig stor avling av valnøtter, selv i milde kyststrøk. Smørvalnøtt (J. cinérea) er en nordamerikansk art med østlig utbredelse fra Alabama og Georgia i sør til de store sjøene mot Canada i nord. De største eksemplarene i naturen blir 30 meter høye, men under våre forhold er 12-18 meter en mer oppnåelig trestørrelse. Frittstående trær får sterkt forgreinet, vid krone.

 

På nært hold ser vi at hunnblomstene har sterkt rødfargete grifler og arr som stikker ut fra fruktemnet. Foto: Jeanette Brun

Trærne har gråbrun og dypt furete bark. Årsskuddene er imidlertid rødbrune, dunhårete og har klebrige kjertelhår. Margen har tettsittende, rustbrune lameller. Løvsprett kommer ofte nokså seint, og et par uker deretter blomstrer trærne med hannblomster i lange, hengende rakler og noen få hunnblomster sammen i enden av kortskudd. De ulikefinnete bladene kan være opptil 50 cm lange, med 11 til 19 avlangt lansettformete småblader. Hvert småblad er 8-12 cm langt og behåret på begge sider. Det spesielle bladverket med nokså jevnstore småblader gir trærne et eksotisk preg. De om lag seks cm lange, avlangt eggformete fruktene sitter to til fem sammen. Hver frukt inneholder en tykkvegget valnøtt med fire langsgående lister. Valnøttene er velsmakende i fersk tilstand. Dessverre blir disse sjelden helt modne under våre klimaforhold.

Valnøtt-artene trives best på næringsrik, gjerne kalkholdig jord med god vanntilgang. Trærne har ord på seg for å være dårlige naboer til en del andre planteslag. Det skal skyldes allelopati, det vil si at rotsystemet skiller ut stoffer som har giftvirkning på en del arter, særlig innen lyngfamilien, femnålet furu og enkelte representanter for rosefamilien. Valnøttrær er dessuten lite robuste i vind. I Sverige regnes smørvalnøtt som herdig til sone 4, mens vi her i landet har erfaring for at treslaget også kan klare seg bra i sone 5.

Fruktene hos smørvalnøtt er eggformete og har klebrige kjertelhår. Hver frukt inneholder ett kantete frø – en liten, men velsmakende valnøtt, dersom frukten når modning. Foto: Jeanette Brun

Smørvalnøtt finnes først og fremst i plantesamlinger. Arten er ikke særlig godt egnet som gatetre. Til det blir krona for stor og trærne for høye. Men i norske byparker burde det være plass til flere trær av denne arten.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1977. Handbuch der Laubgehölze, Bd. II. Parey, Berlin og Hamburg. 466 s. ISBN 3-489-62122-0
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6  (Bind 1)
Mitchell, A. 1977. Trær i skog og hage. Tiden, Oslo. 408 s. ISBN 82-10-01282-7
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6