Kultivarer av kryptomeria er tallrike, særlig i Japan, hvor det har vært registrert mer enn 300 varianter. Men art og kultivarer har dessverre lett for å få vinterskade når de ikke får vokse i mildt kystklima, så kryptomeria har aldri blitt vanlig i norske grøntanlegg.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Kryptomeria (Cryptoméria japónica (L.f.) D.Don) tilhører den monotypiske slekta Cryptoméria, som tilhører familien Taxodiáceae. Slektsnavnet stammer fra gresk kryptos, som betyr skjult og meris – del. Det viser til at deler av blomsten er skjult. Arten er nokså variabel og har flere geografiske varieteter. Den finnes viltvoksende i Japan og de sørlige delene av Kina.
Trærne er alltidgrønne, sambo og opptil 40 meter høye, men i sjeldne tilfeller kan de oppnå høyder over 60 meter og ha opptil 7 meter tykk stamme. Krona er kjegleformet, og stammen har vanligvis tverrmål på 1-2 meter. Arten kan sette skudd fra rotsystemet. Stammebarken er tykk, rødbrun, og ytterbarken løsner i lange trevler hos eldre trær. Greinene er korte, sitter spredt og vokser horisontalt til nærmest opprett. Kvisten er grønn, uten behåring og etter hvert brun og kantet av den tiltrykte, nedre delen av hvert blad. Bladene sitter skruestilt og er hos juvenile planter opptil 2,5 cm lange, men hos voksne planter bare 7-15 mm lange. De er nål- til sylformete og trekantete eller rombiske i tverrsnitt, med to spalteåpningsbånd både på over- og undersiden. Nålebladene står ut fra skuddet og er bøyd framover, jfr. det tyske navnet «Sicheltanne», det vil si sigdgran. Bladfargen blir ofte brunlig om vinteren.
Hannblomsterstandene sitter enkeltvis i bladhjørnene eller i grupper mot enden av unge kvister. De er bare om lag 5 mm lange og brungule, men de får en sterk gul farge under blomstringen i juni. Hunnkonglene sitter endestilt på sideskudd. De er 1-3 cm lange, kuleformete, og modner i løpet av syv til ti måneder. Kongleskjellene har to til fem spisse tenner som peker utover og i tillegg ofte en opptil 5 mm lang, tornaktig spiss som er bøyd bakover. Frøene er 5 mm lange, brunrøde, flate og med to smale frøvinger. Frøplantene har 3, sjelden 2 eller 4, frøblader.
Innen kryptomeria er mer enn 200 kultivarer med avvikende vekstform, greinstruktur og barfarge valgt ut og markedsført. De fleste av disse brukes i Japan med lokale navn, men kultivarer som blir brukt utenfor Japan har ofte fått vestlige kultivarnavn.
Unge trær av kryptomeria kan minne om Sequoiadéndron, men fjellmammuttreet har både skjellformete og nålformete blader.
Europeere ble gjort kjent med kryptomeria i 1842 etter at Japan åpnet opp for besøk fra Vesten. Arten ble tidligere kalt «japanseder». Den er viktig både som skogstre og hagetre i Japan, men arten er lite plantet her i landet og har ord på seg for å være lite vinterherdig. Opptil 20 meter høye trær enkelte steder langs kysten viser imidlertid at arten i hvert fall greier seg brukbart i sone 3. Det er særlig unge planter som er utsatt for frostskader, og slike bør beskyttes om vinteren. I Norden kan plantene bli buskformet fordi toppskudd jevnlig får vinterskade. Om vinteren får baret ofte rødbrun farge, men denne forsvinner når plantene begynner å vokse igjen om våren. Utenfor anbefalt dyrkingsområde kan kryptomeria bli ødelagt av stygge barskader.
Arten har interesse til produksjon av pyntegrønt på steder med gunstige overvintringsforhold. Kryptomeria trives best i områder med fuktige somre og stor årsnedbør, men jorda bør være godt drenert. Trærne får lett klorose når pH i jorda kommer over 7, og trives der jorda er moldrik. Arten skal tåle luftforurensninger bra. Den blir formert med frø, mens kultivarene formeres med stiklinger.
