Malus asiatica – med eplefrukter som guloransje perler

Perleeple blir et lite, ofte flerstammet tre eller en busk. Etter bladfall er plantene ofte preget av en stor mengde guloransje frukter.

Perleeple har flere prydverdier vi verdsetter i hager og parker. Det er busker eller små trær med hvite blomster om våren, oransjegul høstfarge og små, guloransje frukter i knippe om høsten. Fruktene blir sittende på plantene en tid etter bladfall.

Tekst: Ole Billing Hansen   Foto: Jeanette Brun

Innen epleslekta (Málus) finnes arter med buskform som blir brukt til skjerming eller pryd, samt et stort spekter av kultivarer av små til middels store trær som er til pryd eller til fruktdyrking. Perleeple (Málus asiática Nakai) finnes viltvoksende i Nordøst-Asia. Det blir en 3-4 meter høy busk eller et noe høyere tre med bred krone og tettsittende greiner.

Trærne har gråbrun stammebark. Greinsystemet er bygd opp av korte og lange skudd. Langskudd ender i en knopp, mens kortskudd kan ende i en blomsterstand eller greintorn. Bladanleggene ligger sammenfoldet i vinterknoppen. Årsskuddet er først dunbehåret, men det mister behåringen tidlig. Bladene sitter skruestilt. De er 5-10 cm lange, elliptiske til eggformete, tannete og med behåring på undersiden. På kraftige skudd forekommer trelappete blader. Bladskaftet er opptil 3 cm langt. Om høsten går bladfargen over fra grønn til oransjegul.

Blomsterknoppene er rosa og blomstene hvite med gule pollenknapper.

Blomstringen kommer fra midten til slutten av mai. Blomstene sitter seks til ti sammen i knipper. Blomsterknoppene er rosa. Hver blomst er om lag 3 cm bred og har fem små, lansettformete begerblader, fem hvite kronblader, 15-20 pollenblader med gule pollenknapper og fem fruktblader med grifler som er sammenvokst ved grunnen. Bæreplene har langt skaft og er runde, opptil 1 cm brede og med varige begerblader. De modner seint og kan bli sittende på plantene utover vinteren, men de blir etter hvert spist av fugler.

Frø av Málus asiática ble samlet inn på Halla-fjellet i Sør-Korea under en ekspedisjon dit i regi av Nordisk Arboretutvalg i 1976. Frøkilden er blitt ført til varieteten M. asiática var. wríghtii, men varieteten er ikke anerkjent som eget takson av alle botanikere. Frøplanter ble plantet ut blant annet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og i Sanda planteskole på Nøtterøy. Siri Kjær ved NMBU valgte i sin tid ut en kultivar som bar rikt med guloransje frukter og kalte den M. asiática ‘Golden Pearls’. Hennes utvalgte kultivar fikk imidlertid ikke gjennomslag i markedet. Jan Eirik Sanda har valgt ut en kultivar blant de plantene som har stått til prøving i Sanda planteskole. Den blir omsatt av Plantinor med navnet perleeple POESI®.

Perleeple bør plantes på et solrikt sted med godt drenert jord. På næringsrik jord vil plantene kunne produsere mange vegetative skudd på bekostning av blomstring og fruktsetting.

De dekorative bæreplene modner seint.

Málus-arter har generelt stabil vinterdvale og sein knoppbryting om våren. Plantene er dermed lite utsatt for vårfrostskader. Som regel avslutter veksten såpass tidlig at avmodning og innvintring blir fullført i tide. Perleple regnes generelt som vinterherdig til sone 4-5, men den er lite prøvd i soner med tøffere vinterklima. Det blir hevdet at arten er mer vinterherdig enn M. toríngo var. sargéntii.

Plantene setter store mengder bærepler. Fugler som spiser fruktene bidrar til å spre frøene, som har god spireevne etter en vinters kjøling. I prøvefeltene i planteskolen ved NMBU er det observert omfattende spiring av frøplanter, men spiringen begrenser seg først og fremst til under eller like i nærheten av morplantene. Fremmedartslista 2023 vurderer arten som dørstokkart. Den er plassert i kategorien NK, det vil si ingen kjent risiko. Arten har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

Perleeple blir formert med frø, men utvalgte kultivarer blir formert med urteaktige eller halvmodne stiklinger.

Kilder

Brander, P.E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1977. Handbuch der Laubgehölze, Bd. II. Parey, Berlin og Hamburg. 466 pp. ISBN 3-489-62122-0
Sanda, J.E. 2007. Omtale av Malus asiatica var. wrightii i intervju med Bergljot Gundersen.
Solstad, H.; Hegre, H.; Alm, T.; Fløistad, I.S.; Pedersen, O.; Schei, F.H.; Vandvik, V.; Vollering, J.; Westergaard, K.B.; Skarpaas, O. 2023. Planter: Vurdering av kinaeple Malus asiatica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1607
Walters, S.M.; Brady, A.; Brickell, C.D.; Cullen, J.; Green, P.S.; Lewis, J.; Matthews, V.A.; Webb, D.A.; Yeo, P.F.; Alexander, J.C.M. (red.) 1995. The European Garden Flora, Vol. IV, Cambridge University Press. ISBN 0-521-42095-2