«Japansk kirsebær» er en fellesbetegnelse på ulike østasiatiske arter, hybrider og kultivarer i kirsebærgruppa. Et fellestrekk for disse planteslagene er blomstring før eller samtidig med løvsprett. En av de tidligste kultivarene, som har vist seg å trives bra her i landet, er ’Accolade’. Den oppsto nærmest ved en tilfeldighet, men er blitt viktig i det nordeuropeiske markedet.
Tekst: Ole Billing Hansen
Prúnus ’Accolade’ er et utvalg fra den engelske planteskolen Knap Hill i Woking. Planteskolen mottok frø av sargentkirsebær (P. sargéntii Rehder) fra Arnold Arboretum i Boston, USA på 1930-tallet. I arboretet må det ha skjedd en krysning, for i avkommet var det planter som skilte seg ut fra foreldrearten. Pollenet bak hybridsorten P. ’Accolade’ er antatt å komme fra higankirsebær (P. x subhirtélla Miq.), som blant annet har bidratt med egenskapen tidlig blomstring. Kultivaren er markedsført siden 1952.
Prúnus ’Accolade’ kan formes som en busk eller et enstammet tre. Etter hvert kan det bli 5-8 meter høyt. Trærne utvikler greiner som danner en heller stor vinkel til stammen, noe som gjør at krona blir luftig og nokså åpen. Etter hvert blir greinene mer overhengende og krona bred – den får nærmest form av en skjerm. De 8-12 cm lange bladene er mørkegrønne og jevnt grovt sagtannet. De får sterke høstfarger i rød- til guloransje. Trærne kan være svært riktblomstrende. Blomstringen kommer før bladverket, og de 3-4 cm brede blomstene sitter enkeltvis eller i knipper på tre. Knoppene er mørkrosa, men etter hvert blir fargen lysere. Blomstene må betegnes som halvfylte, med 12-14 kronblader i hver blomst.
P. ’Accolade’ er regnet som et av de vakreste i gruppen «japansk kirsebær» når trærne blomstrer tidlig i mai. Det som enkelte år og enkelte steder kan begrense blomsterrikdommen, er dompap som spiser blomsterknopper i løpet av vinteren. Prydkirsebær trives best på næringsrik jord som ikke tørker for raskt ut. Som for mange Prunus bør pH-verdien i jorda være 6 eller høyere. Plantene bør få en solrik, lun plass. Kultivaren greier seg bra til sone 4.
Ordet «Accolade» har en spesiell betydning. Det er den opprinnelige betegnelsen på seremonien som ble gjennomført når noen ble utnevnt til ridder. I tidligere tider besto seremonien av en omfavnelse etterfulgt av et lett slag med sverdet på kandidatens skulder. Etter hvert er det engelske uttrykket nyttet mer generelt om pristildelinger og æresutnevnelser.
Prúnus ‘Accolade’ ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2006. Til tross for at kultivaren står fint andre steder på universitetsområdet, har trærne vist svakheter under prøvingen, og kultivaren blir bedømt som Svak. Enkelte vintre har den hatt knoppskader, og krona blir oppfattet som glissen.
