Flere arter og kultivarer av kirsebær har rosa blomster på naken kvist om våren. Men få har hengende greiner. Den vanligste kultivaren som kombinerer disse egenskapene, har det japanske navnet ‘Kiku-shidare-zakura’. Det skal bety «gråtende krysantemum-kirsebær», altså kirsebærtrær med hengende greiner og fylte blomster.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Kultivaren P. serruláta ‘Kiku-shidare-zakura’ er karakteristisk med de hengende greinene, men i starten vokser skudd og kvister nærmest horisontalt. Det gjør at krona etter hvert blir nokså bred og danner en parasollform. For å oppnå denne kroneformen må kvist av kultivaren podes på en 1,5 til to meter høy stamme. Grunnstammen er ofte av søtkirsebær (P. ávium). Det betyr at alle skudd som bryter under podestedet, er uønskete villskudd, og disse bør vi rive av så snart de dukker opp.
Blomstringen hos denne kultivaren kommer i månedsskiftet april-mai, samtidig med bladsprett. Hver blomst er 3-4 cm bred og fylt av opptil 30 ganske smale og tilspissete rosa kronblader. Knoppene er mørkrosa og sitter i tette knipper. Etter bladsprett er skudd og blader rødlig brune i en periode før de blir grønne.
Kultivaren ble kalt kalt P. serruláta f. rósea av plantesamleren Ernest H. Wilson. I nyere tid er den også blitt kalt ‘Shidare-sakura’, ‘Kiku-shidare’ og ‘Cheal’s Weaping’. Den stammer trolig opprinnelig fra Kina. Vi kan regne kultivaren som herdig til sone 3.
Etter hvert vil de hengende greinene rekke helt ned til bakken. Krona danner da et luftig, lite «lysthus» med rosa vegger. Trærne egner seg best som frittstående på en plen eller et annet åpent rom.
