Med unntak av gullregn og en og annen robinia er det sjelden vi treffer på representanter for erteblomstfamilien i det norske sortimentet av park- og gatetrær. Det er synd, for i botaniske hager og andre plantesamlinger kan vi finne flotte, blomsterrike eksemplarer innen enkelte andre slekter.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
I Botanisk hage på Tøyen i Oslo finner vi blant annet amerikagulved (Cladrástis kentúkea (Dum.Cours) Rudd), også kjent under navnet (C. lútea F.Michx.) K.Koch). Gulvedslekta omfatter fire til seks løvfellende arter, de fleste viltvoksende i Kina. Men det er den amerikanske arten som av og til forekommer i skandinaviske parker og plantesamlinger. Trærne har særpreget vekst og lyst bladverk. De utgjør et eksotisk innslag i grøntanleggene.
Amerikagulved stammer hovedsakelig fra sørøstlige deler av Nord-Amerika, men finnes naturalisert så langt nord som til Ontario i Canada. Det botaniske navnet har arten fått etter delstaten Kentucky i USA. Den gule kjerneveden er bakgrunnen for navnet på mange språk, men «yellowwood» har også vært brukt om et par andre slekter og er derfor ikke entydig.
I naturen blir trærne opptil 15 meter høye. De har gjerne en kort sentralstamme som raskt deler seg i flere likeverdige stammer. Hos oss blir trærne sjelden høyere enn 8-10 meter, men krona kan bli bred. Barken er glatt og lysegrå. Bladene sitter spredt og er ulikefinnete med syv til elleve opptil 12 cm lange, eggformete til elliptiske småblader. De sitter vanligvis ikke parvis motstilt langs bladaksen. Om høsten skifter bladene farge til dekorativt gullgult. Sideknoppene er ikke synlige i vekstsesongen, da de sitter skjult under bladfoten.
Trærne blomstrer ved sankthanstid hos oss. De hvite, svakt duftende erteblomstene sitter i hengende, 20-40 cm lange, løst sammensatte klaser. Blomstringen kommer imidlertid uregelmessig, og i det viltvoksende området er blomstringen rik bare hvert annet til tredje år. Enkelte år blomstrer ikke trærne i det hele tatt her i landet. Dette kan skyldes at sommeren og høsten året i forveien ikke har hatt tilstrekkelig høy temperatur til blomsterknoppdanning. Sporadisk blomstring kan være én av grunnene til at arten aldri egentlig har spilt noen rolle i vårt tresortiment. Fruktene er 5-8 cm lange, rette, runde belger med to til seks frø.
Det botaniske slektsnavnet stammer fra gresk og betyr at trærne har skjøre kvister og greiner, noe som gjør at de lett knekker. Det innebærer at vi bør plassere trærne på lite vindutsatte, helst solrike steder. De trives dessuten best på næringsrik, lett gjennomtrengelig jord. Trærne tåler både høy og lav pH i jorda.
Amerikagulved blir formert med frø. Erfaring tilsier at vinterherdigheten ikke er særlig god de første årene som ungplanter. Men etter ungdomsfasen er trærne nokså vinterherdige og bør kunne plantes til sone 3-4. Ungdomsfasen kan dessverre vare i ganske mange år, så det kan gå noen tid etter planting før trærne er i stand til å blomstre. Eventuell beskjæring bør vi utføre på ettersommeren fordi trærne vil blø mye etter beskjæring om våren.
Arten ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2011. Mindre omfattende skader på skudd og stamme gjør at den bare har fått bedømmelsen Nokså god.
