Fraxinus americana – hvitask med rødlige høstfarger

Høstfargen hos vår viltvoksende ask er ikke særlig oppsiktsvekkende. Bladene blir bare lyst grønnlig gule i en kort periode før småbladene faller fra bladaksen og hoper seg opp under trekronene. Men det er slett ikke alle arter av ask som ha kjedelig farge om høsten – en art som hvitask får høstfarger i rødlige nyanser.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Hvitask (Fráxinus americána L.) er et viktig skogstre i de sentrale og østlige delene av Nord-Amerika. Trevirket er både sterkt og elastisk, så når amerikanerne framstiller slagtre til baseball eller køller til polo, bruker de emner av hvitask. Ubehandlet virke er imidlertid lite holdbart. Derfor må sportsutstyret oljes eller males.

I Nord-Amerika kan hvitask bli 35-40 meter høye, rettstammete trær, men i Europa blir trær av denne arten sjelden mer enn om lag 20 meter. Bladene hos hvitask likner mye på dem vi finner hos vår viltvoksende ask. De 20-30 cm lange, ulikefinnete bladene har oftest syv småblader, selv om både fem og ni forekommer. Hvert småblad har et tydelig, kort skaft. Bladene er mørkegrønne, mens undersiden er svært lys. Årsskuddene er grønne eller brunlige og skinnende blanke, mens vinterknoppene er brune, i motsetning til vår viltvoksende ask (F. excélsior), som har karakteristiske, svarte vinterknopper. Hvitask er særbo, og blomstringen hos både hann- og hunntrær finner sted før løvsprett om våren. Fruktene er vingenøtter som er svært lik dem vi finner hos nordeuropeisk ask.

Høstfargete blader faller raskt til bakken hos hvitask. Fargene utgjør en palett i mørkerøde og oransjegule nyanser. Det er særlig skyggeblader som får varmgule farger, mens fargen blir mørkere og rødlig når bladene sitter fullt soleksponert.

Høstfargen varierer en del med frøkilde og individ. Vi opplever sjelden så sterke farger hos oss som det trærne får i det viltvoksende området i USA og Canada. Derfor kan det være ønskelig å satse på en av de utvalgte kultivarene, som amerikanske F. americána ’Autumn Purple’, en kultivar som i Sverige blir 12-15 meter høy og får nesten like bred krone. Avhengig av værforholdene utover høsten blir bladene gule, oransjebrune eller mørkfiolette, og de faller raskt av trærne, noen dager eller et par uker etter bladfall hos vår viltvoksende ask. Bengtsson (2000) oppfordrer til økt bruk av hvitask i Sverige, både på grunn av trestørrelsen og god høstfarge. Han oppgir herdigheten til sone 3, men trærne i en vestvendt helling i universitetsparken i Ås (sone 4) er plantet i 1941 og har klart seg uten synlige vinterskader i 75 år.

Asketrær er kjent for å være lite skyggetålende. I skygge stagnerer de raskt, så trærne må få rikelig lystilgang. Hvitask finnes i naturen på næringsrik, veldrenert jord som holder godt på fuktigheten.

De to kultivarene F. americána ‘Autumn Flame’ og F. americána ‘Autumn Purple’ er plantet i tresamlingen i Dronning Eufemias gate i Oslo.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1977. Handbuch der Laubgehölze, Bd. II. Parey, Berlin og Hamburg. 466 s. ISBN 3-489-62122-0
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
Mitchell, A. 1977. Trær i skog og hage. Tiden, Oslo. 408 s. ISBN 82-10-01282-7
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6