Noen arter i askeslekta er svært mottakelige for askeskuddsyke. Men slekta omfatter mange arter, og den nordamerikanske arten rødask ser ut til å være sterk mot soppsykdommen. Kultivaren ‘Cimmzam’ er et rasktvoksende treslag med gjennomgående stamme og slank krone – et robust tre for gater, torg og parker.
Tekst: Ole Billing Hansen
Rødask (Fráxinus pennsylvánica Marshall) finnes viltvoksende i Canada og USA, fra Alberta og Nova Scotia i nord til Texas og Florida i sør. I vest forekommer den til de østlige delene av Rocky Mountains. I naturen vokser arten ofte i fuktige forsenkninger og på sumpmark, men også på noe tørrere steder, som i skogkanter og kratt. Trærne trives best når de står fullt soleksponert.
Vinterknoppene hos rødask er eggformete, brune og har filtaktig behåring. Bladene sitter motstilt og er ofte mer enn 30 cm lange. De har vanligvis syv til ni skaftete småblader, som er langt tilspissete, lansettformete til smalt elliptiske og 8-12 cm lange. Bladaksen har ofte mørke flekker som skyldes samlinger av hår ved småbladfestene. Bladene har mørkegrønn overside og noe mattere underside. Om høsten blir bladene oransjegule til purpurrøde, men høstfargen kommer seint, og bladfall begynner ofte ikke før i slutten av oktober hos oss.
Kultivaren F. pennsylvánica ‘Cimmzam’ har nesten utelukkende hannblomster. Blomstringen kommer før løvsprett. Frukter forekommer av og til. De er 4-6 cm lange samaraer (nøttefrukter med vinge) av nokså varierende utseende, fra spatelformet til lansettformet.
Trærne krever normalt noe oppbyggingsbeskjæring for å danne en gjennomgående stamme og symmetrisk krone. Uten beskjæring kan trærne sette mange likeverdige og opprette greiner. I planteskolen bør man unngå å toppe trærne, men heller legge vekt på å bygge opp den gjennomgående stammen og sidegreiner med god avstand. Dersom to hovedgreiner sitter motstilt på stammen, bør den ene fjernes for å forebygge greinbrekkasje. Ved og greinfester er etter amerikanske erfaringer nokså svake, og mangelfullt oppbygde kroner kan være utsatt for greinbrekk. Rotsystemet ligger grunt og er tett og findelt. Etter hvert som treet blir eldre, kan røtter nær overflaten løfte asfalt i fortau og gjøre klipping av plener vanskelig.
Kultivaren er utvalgt i USA og ble tildelt US Plant Patent no. 8077 i 1992. Kultivaren går i handelen under det varemerkebeskyttede navnet Cimmaron (TM i Australia og Europa, ® i USA). I Sverige blir kultivaren anbefalt til sone 4. I prosjektet «Planter for norsk klima» ble kultivaren plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2006. Trærne ble bedømt ti år seinere og fikk vurderingen Svært god. De framstår som vitale og frodige. Kultivaren skal være robust mot vind og er lite kravfull i kultur. Den skal dessuten tåle saltholdig sjøluft og bymiljø godt. I Treforsøksparken finnes også kultivaren F. pennsylvánica ‘Zundert’, som har gjort det atskillig dårligere. Denne og kultivaren F. pennsylvánica ‘Summit’ er plantet i tresamlingen i Dronning Eufemias gate i Oslo.
