Metasequoia glyptostroboides – en interessant overlever fra fortiden

Urtidstreet er en etterlevning fra tidligere geologiske tider. Den bladfellende bartre-arten var bare kjent fra fossiler, blant annet fra Svalbard, før det ble oppdaget levende individer i et lite, isolert område i Kina på 1940-tallet. Urtidstreet har flere gode egenskaper som gjør at arten lett kan forsvare plassen i dagens grøntanlegg.

Tekst: Ole Billing Hansen

Etter det sjeldne botaniske funnet av urtidstre (Metasequoía glyptostroboídes Hu & W.C.Cheng) var det mange plantesamlinger og botaniske hager verden rundt som spurte etter frø for å lage egne planter. Frø som ble samlet i 1947, kom til Botaniske hage, Tøyen allerede i 1949. Snart ble unge trær plantet i de botaniske samlingene, og etter hvert begynte også planteskolene oppformering og salg av treslaget. Trærne som finnes her i landet, er foreløpig nokså unge, de eldste om lag 70 år. Likevel tilsier observasjonene at arten trives godt i kyst- og fjordstrøk til sone 3. Urtidstre kan også prøves på lune steder i sone 4, men der er ikke arten fullt ut vinterherdig og kan bli sterkt skadet når vinteren er kald. Arten kan særlig få skade ved at knoppene bryter før frostnettene er over om våren. Skygging og skjerming i en kort periode om våren de første årene etter planting er forebyggende.

Hos urtidstre sitter bladene dels på langskudd (årsskudd) og dels på korte sideskudd. Foto: Jeanette Brun

 

Trærne vokser raskt og danner en gjennomgående stamme, men kroneformen er variabel, selv om slank kjegleform er vanligst. Hos oss kan vi regne at trærne blir 15-20 meter høye, mens de største trærne i Kina er målt til om lag 50 meter. Barken er karakteristisk rødbrun og løsner i lange remser. Både blader, knopper og småskudd sitter motstilt. Bladverket er lysegrønt og fjærliknende. De nålformete bladene sitter dels på langskudd (årsskudd), dels på korte sideskudd som faller samlet av om høsten etter å ha fått rødbrun høstfarge. Konglene er små, rundaktige, og hver kongle sitter på et 2-4 cm langt skaft. Hannblomster blir bare dannet på steder med varm sommer, så vi kan knapt regne med spiredyktige frø i vårt klima.

Urtidstreet har særlig geologisk og naturhistorisk interesse, og det har hittil vært oftest å finne i plantesamlinger og skoleanlegg. Men arten tåler beskjæring svært godt og kan brukes til hekk og formklipte trær. Trærne trives best på en lys og lun vokseplass og tåler å vokse i både svært fuktig og i nokså tørr jord. De trives i mold- eller leirholdig jord og skal tåle pH-verdier ned mot 3,5. Svenske erfaringer tilsier at trærne tåler bymiljøer godt, og de er ikke utsatt for skadegjørere. I det viltvoksende området har urtidstreet vært plantet for å stabilisere skråninger og markere skille mellom rismarker. Arten tåler å få rotsystemet oversvømt.

Konglene er små, rundaktige og har 2-4 cm langt skaft. Foto: Jeanette Brun

Urtidstre er, kanskje overraskende, et ganske enkelt bartre å formere med stiklinger, både i vekstsesongen og med kviststiklinger uten blader. Selv om trærne er bladfellende, bør de omplantes og flyttes med klump omkring røttene.

Dette er en art som bør ha større potensial i grøntanlegg i kystområdene våre enn hva som har vært tilfellet til nå. I tillegg til i Botanisk hage på Tøyen finnes arten i universitetsparken ved NMBU, og den er plantet i tresamlingen i Dronning Eufemias gate i Oslo. Metasequoía glyptostroboídes ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2011. Så langt har trærne etablert seg bra, bare med ubetydelig vinterskade på fjorårsskudd enkelte vintre. Tilveksten har vært bra, og arten er bedømt som God.

Kilder

Urtidstre tåler beskjæring svært godt og kan blant annet brukes til hekk. Foto fra Nederland: Ole Billing Hansen
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Krüssmann, G. 1972. Handbuch der Nadelgehölze. Parey, Berlin og Hamburg. 366 s. ISBN 3-489-71422-9
Langeland, K. 1993. Hagens vakreste busker og trær – vintergrønne. Schibsted. 119 s. ISBN 82-516-1505-4
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (II). park & anlegg 12(6):18-23
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.