Quercus palustris – en eikeart som kan tåle stor jordfuktighet


I den svenske byen Enköping er Quercus palustris nyttet som gatetre ved det sentralt plasserte torget.

Sumpeik hører til samme gruppe som rødeik og vokser i omtrent samme område. Men det norske navnet er litt misvisende, for dette er ingen sumpplante, selv om treslaget tåler å stå på steder som kan bli oversvømmet i korte perioder.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Trær av sumpeik (Quércus palústris Muenchh.) har karakteristisk utseende. Tidlig i utviklingen har de en tydelig gjennomgående stamme og vannrette til litt hengende sidegreiner. Hos eldre trær strekker de øverste sidegreinene seg mer oppover. Greinstrukturen gir krona et interessant utseende om vinteren. I kultur finner man sjelden trær som er høyere enn 20 meter, men i de østlige delene av Nord-Amerika, der arten finnes viltvoksende, er 40 meter høye trær mer normalt, og i nybyggertiden skal det ha vært felt mer enn 60 meter høye trær med stammediameter nær 1,5 meter.

Sumpeik har blankt og glinsende bladverk.

Barken er først sølvgrå og glatt, men den blir etter hvert mørk med lysere, langsgående striper oppetter stammen. Eldre stammer får mørke ribber atskilt av lyse, grunne furer. Bladverket minner om det vi finner hos rødeik (Q. rúbra), men bladene er mindre, 7-15 cm lange, og dypere flikete. Hver av de 6-8 flikene ender i en spiss, og det øverste flikparet er rettet tydelig framover. Bladene er glinsende grønne på oversiden og lysere, men blanke, også på undersiden. I nervehjørnene under finner vi karakteristiske brune hårdusker. Om høsten får bladene rød til rødbrun farge. Blomstringen kommer tidlig om våren og er anonym, som hos andre arter av eik. Nøttene er bare 1-1,5 cm brede, omtrent runde og bruker to år på modningen. Den skålformete hamsen omslutter om lag en tredjedel av nøtta.

Sumpeik vokser i artsrik løvskog og finnes særlig på steder med dyp, moldrik jord og frisk fuktighet, som langs elvebredder og i bekkedaler. Arten ble beskrevet botanisk i 1770 og introdusert i England tidlig på 1800-tallet. Treslaget har aldri fått noen særlig stor betydning i grøntanlegg hos oss, men det kan være et alternativ til rødeik, særlig der dreneringen ikke er optimal eller det er fare for episodisk oversvømmelse. Sumpeik trenger noe bedre næringstilgang enn rødeik. Arten har et grunt rotnett som er tilpasset å vokse på steder med høy grunnvannstand og oksygentilgang bare i det øvre jordlaget.

Høstfarger i rødt og rødbrunt er karakteristisk for sumpeik.

Treslaget er vanskelig å plante om og etablere på nytt. Det kan være én grunn til at arten ikke er vanlig brukt i grøntanlegg hos oss. I Sverige er sumpeik nyttet som gatetre både i Stockholm og Enköping. Trærne må plantes om med klump, og omplanting om våren har størst sjanse for å lykkes. Dekking av jorda med mørkt materiale for å øke temperaturen virker gunstig på etableringen.

Flere eksemplarer av sumpeik finnes i en gruppeplanting i universitetsparken i Ås, og arten er plantet i eikesamlingen på Caltexløkka i Oslo. I sesongen 2007 ble det observert klorotiske blader på trærne her, noe som kan skyldes jernmangel ved for høy pH-verdi i jorda. På NMBU har trærne stått siden 1933, men veksten er atskillig mer moderat enn hos rødeik, som står i samme område. Arten blir regnet som fullt vinterherdig til sone 4.

Trær av arten ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2008. Ved vurderingen åtte år seinere ble arten vurdert som svak, noe som skyldes store vinterskader vinteren 2012/2013 og at trærne aldri greide å komme seg igjen etter disse skadene. Arten er også plantet i tresamlingen i Kong Håkon 5.s gate i Oslo.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 s. ISBN 3-489-62222-7
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
Mitchell, A. 1977. Trær i skog og hage. Tiden, Oslo. 408 s. ISBN 82-10-01282-7
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.