Salix x salamonii ‘Chrysocoma’ – sørgepil som ofte speiler seg i vann


Salix x salamonii ‘Chrysocoma‘ blir ofte plantet nær vann, slik at krona kan speile seg i vannflaten. Foto fra Pildammsparken i Malmö 2009: Ole Billing Hansen

Pileslag med hengende greiner blir gjerne plantet slik at krona speiler seg i en vannflate. Sørgepil og noen andre pilearter er blant heller få planteslag som tåler å stå med røttene svært fuktig over lang tid.

Tekst: Ole Billing Hansen

Det finnes flere ulike pileslag med hengeform, og den klonen som er vanligst i handelen, regnes i dag som en hybrid mellom Sálix álba L. (hvitpil) og S. babylónica L. (tårepil). S. x salamónii (Carrière) Carrière er også kjent under synonymet S. x sepulcrális Simonk. Kultivaren S. salamónii ‘Chrysocoma’ blir fortsatt feilaktig markedsført under navnet S. álba ‘Tristis’, men ekte S. x salamónii ‘Chrysocoma’ skal ifølge litteraturen beholde et friskere bladverk utover høsten. Artsepitetet chrysocoma betyr for øvrig «med gylne hår», en henvisning til de lysende gule, tynne, hengende greinene og kvistene.

Kultivaren har ofte både enkelte abnorme tokjønnete og hunnlige blomster, selv om den skal være en hannklon. Foto: Jeanette Brun

Stammen sprekker etter hvert opp, og det blir dannet gråbrune ribber. Årskvisten er gul til brungul, mens fjorårskvisten er gulbrun til rødbrun. Vinterknoppene er avlange, noe utstående og gulbrune eller mørkebrune. Enkelte døde, svarte sideknopper forekommer ganske ofte. Bladene er smalt lansettformete med kileformet bladgrunn og tilspisset bladspiss. Bladranden er tett sagtannet. Bladoversiden er friskt grønn, mens undersiden er blåliggrønn og silkebehåret i begynnelsen av vekstsesongen. Bladene får gul høstfarge. Blomstringen kommer samtidig med løvsprett. Kultivaren har ofte både enkelte abnorme tokjønnete og hunnlige blomster, selv om den skal være en hannklon.

Trærne blir opptil 12-15 meter høye med nesten like bred krone. De passer best som frittstående i nærheten av dammer, stille elveløp eller i åpne parker, slik at den omfangsrike krona kommer til sin rett. Sørgepil er herdig til sone 4 og langs kysten til Helgeland i sone 5. Trærne er lyselskende. Sykdommen greinbrann forårsaket av soppen Drepanopeziza sphaeroides kan føre til at blader, skudd og greiner dør. Generelt tåler Sálix-arter skjæring godt, men kraftig beskjæring fører til tett skudd-danning.

Sørgepil kan få flere meter lange sidegreiner som henger ned mot bakken. Foto fra Nederland 2018: Ole Billing Hansen

Prydverdien hos Sálix-arter kan være knyttet til greinstruktur, barkfarge, bladverk, hannrakler eller vekstform. Flere av artene har vært nyttet i grøntanlegg i lang tid. Christian Gartner, som utga Norges første hagebok i 1694, nevner både selje og pil. Barken til mange Sálix-arter inneholder salicin, utgangspunktet for salicylsyrer, som brukes febernedsettende og smertestillende. Acetylsalicylsyre framstilles i dag syntetisk.

Valget av Sálix til grøntanlegg må gjøres med omtanke. Mange av artene har et kraftig og omfangsrikt rotsystem. Det ligger oftest grunt, men noen røtter kan søke ned i drensrør. Artene vokser ofte raskt, og greiner og stammer brekker lett i vindutsatte områder. De kan også være utsatt for angrep av skadegjørere. Til sammen gjør dette at Sálix-planter ikke blir særlig gamle. Piletrær blir sjelden mer enn 100 år. Likevel kan vi, særlig i land lengre sør, finne opptil 200 år gamle enkeltindivider som har vært skåret årvisst tilbake for å høste materiale til flettverksarbeider.

Om høsten blir bladene hos sørgepil gule før de faller av. Foto fra universitetsparken ved NMBU i Ås 2012: Ole Billing Hansen

Sørgepil har liten evne til å forville seg hos oss. Den har trolig vært dyrket siden siste halvdel av 1800-tallet, men er bare funnet forvillet noen få steder på Østlandet, trolig som resultat av at hageavfall har dannet røtter og etablert seg.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Elven, R.; Fremstad, E. 2018. Salix – vier, selje og pil i Norge. Gunneria 82/2018. NTNU Vitenskapsmuseet. 715 s. ISBN 978-82-8322-153-4
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6